Låven på Setedalstunet på Kristiansand museum skal nå dateres ved bruk av dendrokronologisk metode. Hva kan tømmeret fortelle oss?
Låven fra Bjørgum i Hylestad i Valle kommune ble flyttet til museet i 1950. Den er delt i tre rom. De to rommene på høyre og venstre side er løer, rommet i midten er låven med treskegulv. Her skulle kornet treskes etter at det hadde ligget i kornband i løa på den ene siden. Kornet ble så tørket, gjerne i badstuen, og malt på bygdemøller og ved behov på håndkverner. Løa på den andre siden ble brukt til høy. I følge tradisjonen skulle høyløa stappes så full av høy at det ble vanskelig å ta det ut. Dette var fordi det skulle være arbeid å få det ut igjen for å forhindre at det ble gitt for mye til dyra. Høyløa var uansett for liten til å holde dyrene med mat gjennom vinteren og gårdene hadde gjerne høy i utløer og på høysåter som kunne kjøres hjem etter behov. I tillegg hentet de greiner løvtrær fra skogen og i enkelte områder kokte de matavfall i en «tøysegryte» og ga til kuene. Det var allikevel ofte ikke nok mat, og mange dyr ble sulteforet gjennom vinteren.
Tidligere er låven datert til slutten av 1700-tallet, antagelig basert på muntlig overleveringer, stil og informasjon om gården. Det vi ser ved første øyekast er at bygget ikke er fra kun én tidsperiode. Det er brukt ulikt tømmer, tømmer fra ulike tidsperioder og noe ser ut til å være gjenbruk fra andre bygg. Det var ikke uvanlig å bruke tømmer fra bygg som av ulike grunner skulle tas ned, og bruke både i hus og uthus. Ofte ble dårligere tømmer og tømmer av ulik kvalitet brukt i uthusbygninger.
Denne uken begynte arbeidet med å ta dendroprøver av bygget. Prøvene sendes til Nasjonalmuseet i København som analyserer prøvene og kan gi svar på hvilket årstall tømmeret begynte å vokse og hvilket år det ble hugget. Selv om vi ikke får svar på når låven ble bygget, kan prøveresultatene gi gode indikasjoner på årstall for oppføring siden vi vet at tømmeret som ble brukt innen kort tid etter felling Vi håper på å få svar på hvor mange ulike tidsperioder tømmeret stammer fra, om den tidligere dateringen stemmer og få mer kunnskap om bygget med tanke på gjenbruk av materialer.
Her kan du se innslaget fra mediehøgskolen på Gimlekollen fra prøvetakingen.
