Det lille våningshuset fra Tordenskjolds gate 20 ble flyttet til Kristiansand museum i 1959. Huset er antatt bygget i 1787 og denne uken har det blitt tatt dendrokronologiske prøver av laftekjernen for å kunne datere huset mer nøyaktig.
På halvannen etasje stod Tordenskjoldgate lenge i Kvadraturen ved siden av nyere og langt større bygg. På grunn av den særegne formen, med gavlen i front, fikk huset kallenavnet «hundehuset». Galvhus var det svært få av i Kvadraturen. Huset ble flyttet til museet i 1959 og da ble det kjørt med lastebil fra byen og til det fremdeles ganske nye museet på Kongsgård.
I følge skriftlige kilder ble huset bygget i 1787 og besto av kun en etasje. I 1797 beskrives et litt annet hus på eiendommen, nå er huset utvidet med kjøkken med grue og skorstein. I 1850 skal huset ha blitt utvidet enda en gang med sidegang og innredning av loftetasjen. Det fikk da den utformingen det har i dag.
Huset som er Bygadens minste bolighus, er bare på 39 kvm. I følge folketellingen i 1801 bodde det syv mennesker i Tordenskjolds gate 20, en bjelkehugger, hans kone og deres fem barn. I 1865 bodde det hele 12 personer i det lille huset, eierne som var et eldre ektepar, samt deres sønn, et yngre ektepar med fire barn, en 59 år gammel kvinne som ble betegnet som fattiglem, en 19 år gammel matros og en 8 år gammel gutt som var pleiesønn hos det eldre ekteparet. 12 mennesker som delte en liten stue, et felles kjøkken og et rom på loftet.
Denne uken ble det tatt dendrokronologiske prøver av Tordenskjolds gate 20 på museet. Dette er del av et større prosjekt hvor alle bygningene på museet skal dateres ved hjelp av denne metoden. Flere av bygningene på museet har blitt datert mer nøyaktig på denne måten, blant annet Skippergaten 111 som tidligere ble antatt å ha blitt bygget en gang på 1700-tallet, men som viste seg å inneholde tømmer som ble felt kun noen år etter at Kristiansand ble grunnlagt, ved slutten av 1640-årene.
Dendrokronologiske analyser, eller årringsdatering er en metode for å datere for eksempel bygg (også andre trekonstruksjoner som for eksempel Osebergskipet er datert ved å bruke denne metoden) ved at mønsteret i årringene i tømmeret det er tatt prøver av, sammenlignes med en grunnkurve som er utarbeidet for furutrær på Agder. I en slik analyse vil det være mulig å finne det eksakte årstallet for felling av treet. Det er viktig å nevne at det ikke betyr at vi kan med sikkerhet si at huset ble bygget det året analysen viser, den forteller oss kun om årstallet for felling. Dendrokronologiske prøver som er utført på bygg i Agder sendes til Nasjonalmuseet i Danmark for analyse.
Det blir spennende å se om resultatet fra analysen viser ny informasjon eller om den kan bekrefte det som tidligere har blitt antatt om bygningsår og videre påbygging.
