17. mai – en dag full av ritualer og ferdigsydd regi. Flagg og barn i tog, glede og hurrarop, iskrem, taler og bjørkepynt. Alt har sin plass og gjentas i sitt årvisse refreng. Men det finnes noen 17. mai-dager som har betydd mer enn andre. 17. mai 1945 er kanskje den viktigste.
«Atter kan vi heise det rene norske flagget i den friske mai. Aldri siden 1814 har det vaiet stoltere enn i dag. Aldri har vi kjent historiens alvorlige tale så klart og sterkt som på den gjenfødte frihetsdag i år», skrev Fædrelandsvennen 16. mai i 1945. Svulstige ord, men akkurat denne dagen fanget de nok folkestemningen. Etter fem års okkupasjon og ufrihet, fikk nasjonaldagens tradisjonelle symboler og ritualer nytt innhold og ny mening. «Det var akkurat programmet fra tidligere år – gammelt og velkjent – men nytt allikevel», konstaterte Fædrelandsvennen i sin 17. mai-reportasje.
Folketoget – dagens sensasjon og festens høydepunkt
Siden slutten av 1800-tallet har barnetoget vært det absolutte høydepunktet i enhver 17. mai-feiring, men akkurat i 1945 fikk barnetoget konkurranse om plassen i Kristiansandspressens spalter. Avisen Sørlandet mente at folketoget «uten overdrivelse» var «dagens sensasjon og festens høydepunkt». Toget speilte på mange måter samfunnet i maidagene 1945, og det var ganske internasjonalt: Hjemmefronten deltok sammen med britiske soldater under britisk flagg, akkompagnert av et skotsk sekkepipeorkester. Også nederlandske sjøfolk med hollandske flagg var med. Russen hadde våknet fra dvalen, og en rekke foreninger og yrkesgrupper stilte. Frigitte russiske krigsfanger satte også sitt preg på sentrale deler av programmet.
Sykepleierne i folketoget. Foto: Dagfinn Pettersen.
«Det største folketoget i Kristiansands historie», slo en samlet bypresse fast, men hvor mange som deltok, var de ikke helt enige om. Fædrelandsvennen hadde alliert seg med en «mann som er øvet i å telle» og kom fram til 5000 mennesker, mens avisen Sørlandet mente at 7000 gikk i toget, støttet i sine målinger av Christianssands Tidende. «Det ble en mektig mønstring. Folk som aldri hadde vært i tog før, innfant seg nå under sine foreningsmerker, eller under det norske flagget». 80 merker og flagg var med i toget.
Russ 17. mai 1945. Foto: Dagfinn Pettersen
Frihet og regn
Alle ville være med på feiringen, til tross for det dårlige været. Regnet silte ned. Som seg hør og bør i en 17. mai-reportasje, er beskrivelsen og tolkningen av været en viktig del av dagens fortelling: «Regnet klarte ikke å dempe frihetsbegeistringen», rapporterte Fædrelandsvennen i fete typer. «Striregn, men sol i hjerter og sinn», skrev avisen Sørlandet og tilføyde: «Og tross den våte rammen, har den festsmykkede byen aldri forekommet oss vakrere enn på denne største av alle 17. maidager».
Barnetoget oppstilt på Torvet. «For et strålende og gripende syn. Vi hadde nesten glemt hvor vakkert det var. Mange måtte i smug stryke vekk en tåre som listet seg ned, og klumpen i halsen ville ikke bort. Barneansiktene strålte gjennom regnværet, mens de med forundring beundret dette merkelige og brokete livet omkring seg», skrev avisen Sørlandet. Foto: Dagfinn Pettersen.
Frigitte russiske krigsfanger var med på flere markeringer i Kristiansand 17. mai 1945. Foto: Dagfinn Pettersen.
Fotograf Dagfinn Pettersens dokumentasjon
En av dem som var på farten denne dagen, var fotograf Dagfinn Pettersen, som blant annet tok bilder for Fædrelandsvennen. Han har bidratt til at vi nå kan ha et ganske godt inntrykk av hva som skjedde i gatene i Kristiansand denne minnerike nasjonaldagen. Pettersens fotografier forvaltes av Vest-Agder-museet og er tilgjengelige på Agderbilder.no. I denne artikkelen presenteres et lite utvalg av Pettersens skildringer fra 17. mai i Kristiansand i 1945.
Kilder
Fædrelandsvennen, 16. og 18. mai 1945.
Christianssands Tidende, 18. mai 1945
Sørlandet, 18. mai 1945
John Solheim «Fem år uten 17. mai» i Finn Jor (red.) 17. mai, Cappelen, 1980
Fotografier:
Dagfinn Pettersens fotosamling, Vest-Agder-museet, publisert på Agderbilder.no
Glede i 17. mai-paraden. Foto: Dagfinn Pettersen.
