Under arbeid med å scanne og registrere tegningsarkivet til Setesdalsbanen, dukket det opp noe som ved første øyekast bare var et par ark med tomme tabeller. De ble kjapt lagt til side til fordel for mer spennende tegningene i bunken.
Men da tegningsbunken var scannet og trygt lagret på server, ble arkene med de tomme tabellen funnet fram igjen. Ved nærmere ettersyn viser det seg at helt uten påskrift var de ikke. «NSB verkstedet Grovane» og «akkordliste» sto det i to av kolonnen.
Akkordarbeid på et jernbaneverksted drevet av NSB?
At akkordarbeid var vanlig under anleggsperioden til Setesdalsbanen, var velkjent. Men at dette også var vanlig i «moderne tid» var ukjent for konservatoren – og nysgjerrigheten var dermed vekket. Første kilde for å lete etter mer informasjon var «Fra gamp til damp» – jubileumsboken til Setesdalsbanen utgitt i 1996. Denne boken er digitalisert og tilgjengelig i databasen til Nasjonalbiblioteket.
Fordelen med den digitale utgaven av boken, er at innholdet da er søkbart på en helt annen måte enn i papirutgaven. Et søk på «akkordarbeid» i den digitale utgaven ga funn i kapittelet «Bak kulissene» skrevet av Olaf Ingebretsen.
Her skriver han om livet på jernbaneverkstedene i Kristiansandsområdet . Det fortelles blant annet en historie, trolig fra etterkrigstiden, som gir et «bevis» på at akkordarbeid forekom også lokalt. Historien som omtaler akkordarbeid var hentet fra NSB sitt verksted på Krossen, og historien gjaldt hovedrevisjon på et av Setesdalsbanens lokomotiver. I denne fortellingen sies det eksplisitt at slikt hovedrevisjonsarbeidet var akkordarbeid[1].
Historien nevner ikke årstall for denne hendelsen. Men trolig er den fra etterkrigstiden. I 1934 nektet arbeiderne på NSB sine verksteder å arbeide på akkord[2]. Argumentet var frykten for at akkordarbeid skulle gi økt arbeidsledighet, et svært aktuelt tema i mellomkrigstiden [3]. Men akkordarbeid ble på nytt innført i 1946[4]. Samfunnet var da et helt annet enn ti år tidligere. Etter fem år med krig, var det mangel på det meste, også på lokomotiver.
Norske bedrifter kunne ikke levere nye lokomotiv. I tillegg var det valutamangel, slik at import av ny lokomotiv fra utlandet var utelukket[5]. Man måtte derfor reparere de gamle lokomotivene som NSB hadde, og dette måtte gjøres raskt og effektivt. En måte å få dette til, var å gjeninnføre akkordarbeid i NSB sine verksteder. Arbeidstakere og arbeidsgivere må ha kommet fram til en felles enighet om dette.
Dokumentet og akkordlisten fra Setesdalsbanens samling blir dermed en innfallsport til å kunne formidle denne siden ved historien, og arket var langt fra bare et blankt skjema blant en mengde tilsynelatende mer interessante tegninger.
[1] Fra gamp til damp s 129
[2] http://njf.no/om-forbundet/historien/ (12.05.2017)
[3] Op cit s 180.
[4] Op cit
[5] Arbeiderhistorie 1994, Jernbaneforbundet og moderniseringen av samferdselen i etterkrigstiden s 179.
