D/S Hestmanden har seilt som frakteskip i både 1. og 2. verdenskrig og fremstår som unikt minnesmerke over begge krigene. Skipet skal etter planen blir en del av Vest-Agder-museet, som Norsk krigsseilermuseum.
Under utarbeidelse av planene har vi tatt utgangspunkt i skipets egenart, slik at nye utstillinger og formidlingstiltak fremstår som «den nye lasten» om bord. Skipet er likevel ikke den eneste formidlingsarena: i tillegg til formidling om bord kommer formidlingen på land i hjemmehavna Bredalsholmen Dokk- og fartøyvernsenter (BDF) i utkanten av Kristiansand. Her kan skipets historie fortelles i umiddelbar nærhet til et autentisk verft med spesialkompetanse på stålskip og klinking, og autentiske bygg som har tjent som messe for verftets arbeidere. Formidlingen vil kunne foregå både i den gamle mannskapsmessen og rundt messebygget, i tillegg til omvisinger på selve verftet som fortsatt er i bruk og nå har fått status som teknisk-industrielt kulturminne.
Formidling om bord
I Stiftelsen Hestmandens formålsparagraf pekes det på fire overordnede emner for utstillingene, arrangementene og forskningen som skal drives. D/S Hestmanden skal i følge disse:
- være et minnesmerke over norske sjøfolks innsats under de to verdenskrigene
- bli et møtested for fredsarbeid og kulturutveksling
- dokumentere norsk skipsbygging, skipsfart og norske sjøfolks arbeidsforhold i første halvdel av 20. århundre
- gi kunnskap om og opplevelse av vår maritime kulturarv
Disse fire punktene angir så retningslinjene for formidlingsarbeidet som skal rette seg mot innretting av D/S Hestmanden som
Minnesmerke over norske sjøfolks innsats under de to verdenskrigene
Stiftelsen Hestmandens initiativ til restaurering, og Stortingets vedtak i 1995 om statlig bevilgning til Hestmanden, peker særlig på Hestmanden som minnesmerke over krigsseilernes innsats under de to verdenskrigene. Vi finner det imidlertid riktig å prioritere fortellingene om 2. verdenskrig i utstillingene, ettersom initiativet til bevaring av Hestmanden følger av hendelsene under siste krig. Hestmandens fart og rolle under 1. verdenskrig vil få plass, men da sammen med skipets øvrige historie eller som en midlertidig utstilling. Temaet vil i tillegg kunne presenteres gjennom andre medier. Historiene om krigsseilernes innsats og Hestmanden i krig vil være den sentrale formidlingen om bord.
Møtested for fredsarbeid og kulturutveksling
Utstillingen om krigsseilerne og den norske handelsflåten under 2. verdenskrig vil være utgangspunktet for eierstiftelsenes andre hovedpunkt ved formidlingsarbeidet; å gjøre Hestmanden til et møtested for fredsarbeid og kulturutveksling. De faste utstillingene vil da utgjøre rammene, mens foredrag, sceneutøvelse, film og temporære utstillinger blir kanaler for videre fredsarbeid og kulturutveksling. Deler av skipet skal romme filmvisning i storformat.
Dokumentere norsk skipsbygging, skipsfart og norske sjøfolks arbeidsforhold i første halvdel av det 20. århundre
Hestmanden, restaurert etter antikvariske retningslinjer, vil være et solid bidrag til dokumentasjonen om norsk skipsbygging, skipsfart og norske sjøfolks arbeidsforhold i begynnelsen av det 20. århundre. Tidsepoken angitt i det tredje hovedpunktet er også valgt fordi det var i denne perioden Hestmanden var i regulær drift. Men skipet som gjenstand vil stå svakt om ikke emnet også gis plass i utstillingene.
Vår maritime kulturarv
Vår maritime kulturarv vil kunne oppleves gjennom alt som skal skje om bord, ute og inne, selve skipet med alle dets funksjoner i maskin, bysse, lugarer, dekksfunksjoner og lasterigg, understøttet av faste og temporære utstillinger om sjøfolk og sjøfart i krig og fred.
Bruk av autentiske gjenstander, foto- og filmmateriale
Vanligvis er museenes store fortrinn at de kan vise frem, visualisere og problematisere historiske hendelser og sammenhenger ved en utstrakt bruk og presentasjon av originale gjenstander og arkivalia. I tilfellet Hestmanden forholder dette seg annerledes, da tilfanget av originale gjenstander er lite, samtidig som selve skipet er den viktigste og dominerende «originale gjenstanden». Det er imidlertid nødvendig å holde noe distanse til begrepet originalitet, for Hestmanden er slik den fremstår i dag, ikke et skip som ser ut som da den seilte under 2 verdenskrig, men er et restaurert skip hvor en i restaureringsprosessen har måttet inngå mange kompromisser av økonomisk, teknisk og ideologisk art. Frakteskipet Hestmanden seilte i både 1. og 2. verdenskrig, men er i 2014 bevart i sin form fra etter siste ombygging i 1947, hvor den også fikk oljefyring i stedet for den opprinnelige kullfyringen – og ny innredning i store deler av akterskipet. Fargen er Nortraships grå, noe som 1947-utgaven aldri har hatt. Gjenstander som kan benyttes i utstillinger om krigens seilas og krigsseilernes historie vil for en stor del måtte hentes inn. Samtidig er det et godt tilfang av foto, skriftlig materiale og filmopptak, som vil kunne danne basis for spennende fortellinger om bord.
Oppdeling av D/S Hestmanden i fire formidlingsområder
Vi har i første omgang valgt å dele skipet i fire formidlingsområder. Disse finner man igjen i de vedlagte skissene, der det også finnes utfyllende informasjon om formidlingstiltakene. I hvert av de områdene vil man kunne velge blant temaene som presenteres lenger nede. Først vil vi gå nærmere inn på rammene for formidling og mulige tiltak.
Område I: «Heldig skip?» rødt markert på skissene
Publikums entré til D/S Hestmanden og det første inntrykket av skipet. Området strekker seg fra hoveddekk og ned i aktre lasterom. Her er rom for store, visuelle elementer som kan ses og oppleves både fra hoveddekk, på vei ned trappen gjennom lasterommet og på tanktoppen i bunn.
Område II: «Marerittet» grønt markert på skissene
Fremre lasterom er et stort og lukket rom som vil være egnet til å gi en inntrykksfull, visuell opplevelse av det til dels dramatiske livet om bord. Krigsseilernes opplevelser spenner fra møter med havet til store redsler i farefulle situasjoner under krigene. Ubåter som forfulgte handelsskipene ble ofte liggende i skipets kjølvann. Torpedoene kom som skummende striper i vannet mot skipet. Det store, røffe rommet er et utmerket sted for visning av film. Gjennom lyd og bilde ønsker vi å gi publikum en følelsesmessig opplevelse av stemningen om bord i et skip utsatt for stor fare. Ingen skal gå uberørt ut av «marerittet.» Avhengig av tiltak og innhold, bør man her vurdere en aldersgrense for tilgang til området. Bruken av rommet er fleksibel, og arealet kan også fungere som auditorium, konsertsal eller lignende ved spesielle arrangement.
Område III: «Fortrengt og glemt» lilla markert i skissene
I etasjen over, med tilgang fra hoveddekk og aktre lasteluke, finner man et område som egner seg godt til utstilling og presentasjon av forskjellige, vekslende tema. Formidlingstiltak vil med fordel kunne være interaktive og tilrettelagt for skiftende innhold. Vi har undersøkt muligheten til flere overdimensjonerte, digitale «loggbøker», der man kan «bla» seg fra side til side.
Område IV: «I samme båt» blått markert i skissene
I aktre del av skipet finner man lugarer, messe, bysse og oppholdsrom. Her er stedet for å se hvor krigsseilerne sov, spiste og oppholdt seg til daglig og for å få en opplevelse av atmosfæren om bord i skipet. Et gjennomgående fortellergrep i hele skipet er å ta utgangspunkt i personhistorier og personlige fortellinger der det er naturlig. Dette grepet vil bli svært synlig i dette området, hvor enkelte krigsseilere vil bli levende gjennom bildemateriale og lydopptak.
Vi ser frem til å kunne formidle båtens spennende historie til et bredt publikum!
For mer informasjon om våre formidlingsplaner eller status på arbeidet, ta kontakt med Vest-Agder-museet.
