En institusjonsmoral sier noe om verdiene som museets ansatte og museet som institusjon legger til grunn for alt arbeid. Dokumentet er like viktig for intern bruk som for ekstern bruk: Det skal styre måten museets ansatte jobber på, samtidig som omverden skal få informasjon om hva som kan forventes av museet som viktig faginstans og samfunnsaktør. «Åpenhet» i alle ledd er her et sentralt begrep.
En institusjonsmoral bygger ofte på en profesjonsmoral – for oss museumsansatte ICOMs museumsetiske regelverk -, samtidig som den baserer seg på relevante politiske dokumenter som det må tas hensyn til og forventninger som museet har til de ansatte.
Institusjonsmoralen er altså tilpasset én institusjons interne regler og rutiner. Den vil kunne påvirke kulturen innad i museet, som for eks. våre grunnleggende oppfatninger og holdninger, i kommunikasjon og relasjoner mellom de ansatte eller de ansatte og ledelsen, og i kontakt med omverden.
I dagens komplekse samfunn øker samfunnets behov for og krav til å kunne danne seg et eget bilde av hvordan arbeidet ved sentrale institusjoner foregår og hvordan referanserammen man får presentert på museet er bygget opp. Dette krever åpenhet rundt den etiske plattformen et museums opererer ut i fra. Ved Vest-Agder-museet satses det sterkt på BRUDD og arbeidet med følsomme, kontroversielle tema, og tilsvarende viktig er en moralsk tilnærming til det faglige arbeidet.
Ved å lage et dokument som sier noe konkret om hvordan museet vil jobbe og hva offentligheten og samarbeidspartnere kan forvente av oss, kan vi både bevisstgjør oss hva vi anser som sentrale verdier og hvilke moralske normer vi ønsker å strekke oss etter, og samtidig informere andre om dette. Ved å formulere konkrete retningslinjer om hvilke verdier det skal tas hensyn til i det daglige arbeidet og hvordan noen arbeidsoppgaver bør utføres, kan museet både redusere usikkerheter om hvordan man bør handle i vanskelige situasjoner, og samtidig løfte kvaliteten i arbeidet. Dette gjelder ikke bare for BRUDD-relaterte prosjekter og kontakt med sårbare mennesker som henvender seg til museet med fortellinger om krig eller overgrep, men for all kontakt med publikum.
Henie Onstad Kunstsenters er en av de få institusjonene i Norge som per dags dato har sin egen institusjonsmoral. Den innledes med en presisering at dokumentet ble utarbeidet for å hjelpe de ansatte «til å utvikle en praksis som gjør at vi trår riktig når vi kommer i situasjoner der grensene er uklare (…) å bevisstgjøre våre handlinger og klargjøre hva som er riktig og galt i gitte situasjoner.» (Se Henie Onstad Kunstsenter (2008). Mål-Kultur-Etikk).
For å sikre en forankring blant alle ansatte ble retningslinjene utarbeidet i felleskap og etterpå implementert i den enkeltes hverdag. Dokumentet gir en pekepinn på hvilke verdier som skal følges fremfor andre, men også konkrete føringer om hva som skal skje eller hvem som skal kontaktes dersom den enkelte ansatte er usikker om hvilken handling som vil være den rette. Retningslinjene er tilpasset institusjonen, ledende for de ansatte og et tydelig signal for omverden. En lignende fremgangsmåte brukes nå også ved Vest-Agder-museet når vi går i gang med å utarbeide vår egen institusjonsmoral. Her har vi nedsatt en arbeidsgruppe bestående av fem ansatte med forskjellig faglig bakgrunn som vil diskutere seg frem til et utkast, som så jobbes videre med ved de enkelte avdelingene og i fagseksjonen, før ledelsen vedtar et endelig format. Vest-Agder-museets institusjonsmoral vil etterpå bli offentliggjort her på museets nettsider.
Derved vil museet føye seg inn i en utviklingsprosess som er svært tydelig i utlandet. Flere og flere museer i Storbritannia og U.S.A utarbeider for tiden egne institusjonsmoral, nettopp fordi etikk blir mer og mer viktig for alle ledd av det museale arbeidet.
Det bare et spørsmål om tid før prosessen også starter for fullt her i Norge – og da vil være forberedt!
Ved spørsmål om arbeidet med museets institusjonsmoral, ta kontakt med Kathrin Pabst via e-post k.pabst@vestagdermuseet.no eller tel. 93 24 61 57.
