I boka Tysk invasjonsforsvar på Agder 1940-1945 gis for første gang en samlet framstilling av hvordan okkupasjonsmakten bygget festningsanlegg langs Sørlandskysten og hvordan landsdelen skulle forsvares i tilfelle en invasjon. Boka er skrevet av konservator ved Vest-Agder-museet, Endre Wrånes.
Av Endre Wrånes.
Under andre verdenskrig forberedte den tyske okkupasjonsmakten seg på alliert invasjon i Norge. Etter angrepet på Sovjetunionen i 1941 gjaldt det å unngå tofrontskrig. Med anleggelsen av permanente forsvarsverk håpet tyskerne å skape en ugjennomtrengelig forsvarsmur mot de allierte. Resultatet ble Atlanterhavsvollen, som strakte seg langs den europeiske vestkysten. Dette var en av verdenshistoriens lengste og mest omfattende militære forsvarslinjer.
Den sørvestlige delen av Norge, derunder Agder, lå svært utsatt til for angrep. På Agder ble det etablert hele 20 nye kystfort og bygget hundrevis av store og små stillinger og bunkere. Hvert eneste forsvarsverk var plassert og bygget etter en plan. 70 år etter krigen vekker de synlige restene av disse forsvarsverkene fremdeles undring og interesse.
I boka Tysk invasjonsforsvar på Agder 1940-1945 gis for første gang en samlet framstilling av hvordan okkupasjonsmakten bygde festningsanlegg langs Sørlandskysten og hvordan landsdelen skulle forsvares i tilfelle en invasjon. Boka er basert på opplysninger hentet fra tyske krigsdagbøker og dokumenter i amerikanske, tyske og norske arkiver. Krigsdagbøkene ble ført av de tyske militære avdelingene som var forlagt på Agder under andre verdenskrig.
«Die Hauptkampflinie ist die Küste!»
«Hovedstridslinjen er kysten!»
Boka beskriver okkupasjonsstyrkene som var forlagt i landsdelen gjennom krigsårene og de ulike festningsverkene som ble bygget. Det er lagt vekt på å belyse den historiske bakgrunnen for hvorfor de ulike styrkene og forsvarsverkene ble plassert der de ble. I Det tyske invasjonsforsvar på Agder gis leseren et innblikk i okkupasjonsmaktens vekslende trusselvurderinger, strategier og prioriteringer gjennom fem krigsår.
Boka starter med angrepet 9. april 1940 og den tidlige utbyggingen av kystfort ved den viktige havna Kristiansand og den maritime forsyningsruta forbi Lista. Deretter beskrives utbyggingen av landforsvarsstillinger rundt sørlandsbyene i 1941 og etableringen av hele 15 nye kystfort langs Agderkysten i årene 1941-43. Forfatteren ser nærmere på forsterkningene som ankom og de organisatoriske grepene som ble tatt for å styrke det tyske forsvaret på Agder i 1942. Dette året ble Atlanterhavsvollen på Sørlandet videre utbygget og sterkere forsvarsverk ble etablert på de strategisk viktigste områdene. De ulike byggeklossene og begrepene i Atlanterhavsvollen på Agder forklares inngående.
Opprettelsen av forsvarsområdene Festung Kristiansand og Festung Lista, der kommandantene hadde instruks om å kjempe til siste mann, utbyggingen omfattende tyske radaranlegg og bruken av store jernbanekanoner på Agder, kan være ukjent stoff for mange. I boka gjennomgås også det tyske invasjonsforsvaret på Agder geografisk. Dette skjer i to omganger, i 1942 og 1945, for å belyse utviklingen gjennom krigen på lokalt nivå.
Boka Tysk invasjonsforsvar på Agder 1940-1945 utgis av Vest-Agder-museet og Stiftelsen Arkivet. Den er på 320 sider og er rikt illustrert med 55 originale fotografier tatt av tyske soldater på Agder, hvorav flere er i farger. De fleste bildene er ikke tidligere publisert. Boka inneholder også 132 kart over tyske forsvarsanlegg på Agder, samt 36 skisser over bunkere.
Boka fås kjøpt på Kristiansand kanonmuseum, i nettbutikken til Vest-Agder-museet og i bokhandlene i Agder.
– For alle som er opptatt av krigs- eller lokalhistorie er boken svært interessant.
(Tvedestrandsposten)
