Søndag 15. juni markerte Vest-Agder-museet sammen med Agder naturmuseum sesongåpning for hele museet på Gimle. Tema var 1814, og det var mye som foregikk ute og inne. Ett av innslagene var konkurransen «Fantes dette på Gimle i 1814?». Her kommer resultatet.
Av Mari Olafson Lundemo
Det var mange som svarte, men dessverre ingen som fikk ti riktige. Den gjenstanden som svært mange tok feil av, var vaskebrettet. Med tanke på hvor mye klær som har blitt vasket i alle land til alle tider er det slettes ikke rart at mange av oss tror at vaskebrettet fantes tidlig på 1800-tallet.
Av de som fikk hele ni riktige har vi trukket ut tre vinnere:
Oda og Marte J. Bratland
Harriet Beisland
Beathe Moberg
Vinnerne får fordelskort som gir fri adgang til sju av avdelingene i Vest-Agder-museet i 2014. I tillegg har vi noen leker med tilknytning til 1814.
Fasit 1814-konkurransen:
1. Frimerke
Frimerket ble introdusert i Storbritannia 1. mai 1840. Det første norske frimerket ble utgitt 1. januar 1855 og har riksvåpenet som hovedmotiv. De hadde derfor ikke frimerker på Gimle i 1814.
2. Korkopptrekker
Allerede på 1600-tallet i England fjernes korker fra flasker med en «metallorm» som henviser til opptrekkerens spiralform. Med tanke på alle drikkevarer som oppbevares på flasker med kork vil korkopptrekkeren ha spredt seg raskt rundt om i Europa og ha vært en del av inventaret på Gimle i 1814.
3. Hermetikkboks
Det skal ha vært en franskmann som først kom på ideen om hermetikkboksen tidlig på 1800-tallet. Han solgte så ideen til to engelskmenn som satte opp sin første fabrikk som produserte hermetisert mat i 1813. Det er derfor lite sannsynlig at mat oppbevart på hermetikkboks ville ha nådd Norge og Gimle Gård allerede året etter.
4. Bananer
Bananen har blitt dyrket i tusenvis av år, og den ble dyrket på Kypros på 1400-tallet. Til Norge kom den først flere hundre år senere, nærmere bestemt i september 1905. Da hadde trelasthandler Matthiessen med seg 3000 kilo bananer på et skip fra England. Ingen på Gimle i 1814 kan derfor ha spist bananer.
5. Lommeur
Lommeuret omtales i italienske og tyske kilder allerede på slutten av 1400-tallet. De runde lommeurene med avrundede kanter utvikles på 1600-tallet. Mot slutten av 1700-tallet blir lommeur mer og mer vanlig, og har helt sikkert vært å finne i mer enn en lomme på Gimle i 1814.
6. Vaskebrett
Vaskebrettet er en amerikansk oppfinnelse, og kom ikke til Norge før rundt 1870. Rundt 1814 vil klesvasken på Gimle Gård ha foregått ved at plaggene gnis eller eventuelt dras fram og tilbake over kanten av vaskebalja. I tillegg kan de også ha benyttet seg av et banketre.
7. Lekebil (i tre)
Leketøy laget av tre var vanlig i 1814. Men den første moderne bilen ble ikke oppfunnet før i 1886. De kunne derfor ikke ha en lekebil på Gimle i 1814.
8. Sitroner
Sitronen kom til Europa på 1000-tallet og har blitt importert til Danmark fra 1500-tallet. Sannsynligvis kom den til Norge herfra. I 1814 annonserer lokalavisa i Kristiansand om sitronsaft til salgs hos en av byens kjøpmenn. Familien på Gimle har derfor helt sikkert hatt sitroner i 1814.
9. Lyspære
Lyspæra ble utvikla i løpet av 1800-tallet. De første vellykkede forsøkene med elektrisk lys ble gjort allerede i 1802, men det skulle gå nesten hundre år før lyspæra ble masseprodusert og var tilgjengelig for folk som familien på Gimle.
10. Det norske flagget
Da Norge var i union med Danmark ble ulike versjoner av det danske flagget brukt på norske skip. Dette var hovedsakelig hvor flagg ble brukt på denne tiden. I februar 1814 utformet prins Christian Frederik et eget flagg for Norge som i bestod av et dansk flagg med den norske riksløva med krone stående på en hellebard øverst i hjørnet på flagget nærmest stanga. Dagens norske flagg med et hvitt og et blått kors på rød bunn fikk vi ikke før i 1820.
Noen glimt fra museumsdagen «Gimle 1814»:
Liv og røre på gårdsplassen. Foto: Birgitte Sørensen.
Kjeglespill var en populær aktivitet i Kristiansand i 1814. Her har vi laget en miniatyrvariant, som også falt i smak. Foto: Birgitte Sørensen.
Rosegården teaterhus satte sitt preg på dagen med sine flotte kostymer og fine opptrinn. Her spiller de dam. Foto: Birgitte Sørensen.
