Vi er ikke stolt av all historie. Nettopp derfor forteller vi den

Lobotomibor for å åpne skallen til psykiatriske pasienter, brukt i Norge på 1940- og 1950-tallet. Foto Bjoertvedt CC BY-SA 4.0.
Lobotomibor for å åpne skallen til psykiatriske pasienter, brukt i Norge på 1940- og 1950-tallet. Foto Bjoertvedt CC BY-SA 4.0.

Fra 1951 til 1957 boret de hull i skallen til psykisk syke for å gjøre dem bedre. 10 av de 86 som ble lobotomert i Kristiansand, døde i forbindelse med operasjonen. Mange fikk varige skader.

António Egas Moniz vant Nobelprisen. Foto Karolinska Institutet.
I dag virker det ufattelig at António Egas Moniz vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1949 for sin oppdagelse av prefrontal leucotomi (lobotomi), men den gang ble det sett på som et stort fremskritt i behandlingen av psykisk syke. Foto: Karolinska Institutet.

Dårekister

Dollhuset/dårekisten ved Kristiansands hospital åpnet allerede i 1736 med to rom til «vanvittige og i sindet forstyrrede personer». Her ble utagerende sinnssyke, som de den gang ble kalt, låst inne i små celler, såkalte dårekister. Dollhus ble brukt for å samle fattige sinnssyke som ikke hadde noen til å ta vare på seg. Dollhuset i Kristiansand ble betegnet som Norges dårligste.

Det er en historie vi ikke kan være stolt av.

Dollhuset og Hospitalet i Kristiansand. Fotograf ukjent. Arkivsenter Sør - Agderbilder.
Dollhuset og Hospitalet i Kristiansand. Området på hjørnet av Festningsgata og Tollbodgata har noen mørke historier. Fotograf ukjent. Arkivsenter Sør / Agderbilder.

Psykiatriens far

Kristiansanderen Herman W. Major var ivrig forkjemper for rettighetene (Sindssygeloven av 1848) og livsvilkårene til de sindssyge i Norge. Han var direkte deltakende til opprettelsen av Gaustad sykehus i 1855, og var tiltenkt rollen som direktør, men takket nei. Han ble senere kjent som den norske psykiatriens far og gjorde mye godt for denne pasientgruppen.

Det kan vi være stolte av.

Eg Sindssyge og aandssvageasyl åpnet i 1881. Fotoet er datert til ca. 1910-1920. Foto Agderbilder
Det var grunn til å være stolt når «Eg Sindssyge og aandssvageasyl» åpnet i 1881. Fotoet er datert til ca. 1910-1920. Foto Agderbilder.

På 1990-tallet bygde vi ned de psykiatriske institusjonene rundt omkring i landet. Hver fjerde institusjonsplass forsvant. Psykisk syke fikk bo for seg selv eller i bofellesskap i hjemkommunen og få psykiatrisk hjelp etter behov. Mange fikk bedre liv, men samfunnet opplevde en økning i alvorlige voldshandlinger begått av psykisk syke.

Terapi i stedet for skalpell

I dag tas et 8500 kvadratmeter stort nybygg for psykisk helse i bruk på Sørlandet sykehus Kristiansand. Pasienter behandles med terapi og medikamenter i stedet for bor og skalpell. De fleste kommer og går som de vil, men et fåtall blir fortsatt låst inne og utsatt for tvang.

Sørlandets sykehus. Foto Marcel Tiedje - Skanska.
I april 2023 åpnet Sørlandet sykehus et nybygg for psykisk helse. På 8500 kvadratmeter skal 80 pasienter få behandling. Vi har lært av historien, også den vi ikke liker. Foto: Marcel Tiedje / Skanska.

Hva som blir historiens dom over dagens psykiatriske behandling, vet ingen. Men når den kommer, skal vi være der og fortelle den.

Alt vi har, har en historie.
Et bor, en overbevisning, et nybygg.
Generasjoner med motgang og mestring.
Erfaring som gir visdom. Egen erfaring. Og andres.
Hvem har vi blitt? Hva har vi lært? Hvor er vi på vei?

Vårt nye bygg kan åpne på Odderøya i 2027.
Et bygg for å finne ro, møte folk og forstå – fortid, nåtid og fremtid.

Se flere historier fra Agder.

Les mer om det nye museumsbygget på Odderøya.