Industribedrifter på bokstaven M. Tips og innspill kan sendes per e-post til mandal@vestagdermuseet.no.
M
MANDAL CASTING
Mandal Casting har tradisjoner tilbake til Mandals Motorfabrikks støperi. På grunn av plassmangel i fabrikken på Sanden kjøpte de tomt på Buøy. Der etablerte de støperi i 1956-57. Støperiet ble skilt ut som eget selskap i 1964 og Aker-gruppen ble en av eierne. I 1969 solgte Aker støperiet til Ivar Mathisen og skifta navn til Mandal Jern- og Metallstøperi. I 1987 overtok Sjur Atle Sæverud og bedriften fikk navnet Mandal Casting. Pr. 2023 støper Mandal Casting enheter fra under 1 kilo, og helt opp mot 6 tonn, primært i gråjern og seigjern. De leverer til anlegg og transport, verkstedindustri, skog, landbruk og skipsindustri.
MANDAL FISKEGARNFABRIKK
Firma CAL, etablert i 1927, starta produksjon av fiskegarn i 1959 – med innkjøpte maskiner. Fiskegarnproduksjonen ble skilt ut som eget selskap i 1976. Produksjonen skjedde i Marnarveien 15 (nå Skarvøyveien-Elvepromenaden) før de flytta til det nye CAL-bygget på Skinsnes i 1981. Bedriften sysselsatte stort sett ca. 15 ansatte, flest kvinner og Johan A. Leschbrandt leda bedriften. På det meste produserte de nærmere 40.000 garn i året og var nummer to i Norge.
MANDAL MARGARINFABRIK
Denne virksomheten lå i Holum nord for Mandal.
Mer info kommer
MANDAL TEPPEVEVERI (TIDL. MANDAL JUTEVEVERI)
Bedriften ble etablert som Mandal Juteveveri på Sanden i 1925, i Mandal Båtbyggeris gamle lokaler. Navnet ble endra til Mandal Teppeveveri i 1939. Teppeveveriet produserte gulvtepper og gulvløpere. I 1949 sysselsatte bedriften 22 arbeidere. Halvparten av råvarene var importert fra utlandet. Varene ble solgt over hele landet, og også i utlandet. Teppeveveriet vevde tepper til kongeskipet Norge, til Det kongelige slott, hoteller og bedrifter både i inn- og utland. I 1999 fikk bedriften navnet Mandaltepper AS. Driften ble avviklinga i 2003.
MANDAL TØNNEFABRIKK
Kristen Schmidt og Tønnes Wathne kjøpte tomta og bygningene til Mandals Cementstøperi ytterst på Kastellodden og starta tønnefabrikk i lokalene. Planen var å eksportere tønner til Island. Dette ble raskt vanskelig, bedriften la ned og Hans Wilhelm Dop Rostrup kjøpte tomta i 1931.
Rostrup bygde motorbåter og etter hvert store fiskeskøyter. I 1961 solgte han båtbyggeriet til Toralf Westermoen og «Westermoen Hydrofoil».
MANDAL VEVERI
Edmund Berthelsen starta Den norske kokosveveri på Malmø i 1918. Virksomheten vevede opprinnelig kokosmatter, kokos- og juteløpere. På 1980-tallet overtok de maskinparken etter Sandnes Ullvarefabrikk og starta produksjon av bunadsstoffer. De endra navn til Mandal veveri i 1994. Sentralt i produksjonen var bunadsstoffer, og i de siste tiårene produserte de blant annet prisberømte duker. I 2015 la Mandal veveri ned produksjonen på Malmø.
MANDALS BÅTSERVICE
I 1961 solgte Toralf Westermoen sine aksjer i Westermoens båtbyggeri til Boatservice Ltd AS i Oslo. Firmaet endra navn til Båtservice Verft AS og ble værende i hangaren på Vestnes, mens Westermoen flytta sin nye virksomhet til Sanden. Fra 1989 var navnet på virksomheten Kværner Båtservice, som i dag er Umoe Mandal. Umoe og Båtservice drev sine to verft på Gismerøya fram til Båtservice ble kjøpt opp av GOT i 2018.
MANDALS CEMENTSTØPERI
Støperiet ble etablert ytterst på Kastellodden, på Sanden i Mandal i 1913. Olav A. Nielsen var disponent. I 1918 flytta de virksomheten til ei bygning nærmere Marnar Bruk. Tomta til det første støperiet ble solgt til Kristen Schmidt og Tønnes Wathne som starta tønnefabrikk i lokalene. På Malmø, ved Ballastbrygga, lå J. B. Abrahamsens Cementstøperi. Det er nevnt i kildene i 1914 og produserte bl.a. hulbokker og heller.
MANDALS DREV- & SHODDYFABRIK
Høsten 1955 kjøpte Mandals Shoddyfabrikk 2 boder på Veverigata 3 fra Agder Kjøpelag. I 1956 flytta han deler av virksomheten sin til Øvrebyen.
I 1958 kjøpte han lokalene til Buøy veveri/Buøy Tekstilfabrikk. Samme år annonserte de etter filler av strikk og ull for å opparbeide dyner, madrasser, pledd og soveposer.
Fra 1959 var skumplast også en del av produktporteføljen, og firmanavnet ble endra til Tallmann.
MANDALS DYNE OG MADRASSFABRIKK (TIDL. SØRLANDETS SHODDYFABRIKK)
Sørlandets Shoddyfabrikk ble starta i 1951. Rolf Knudsen var innehaver. I 1952 annonserte fabrikken i avisen. De tok bl.a. i mot ull og strikkefiller som kunne produseres til vatt- og slumretepper. Adressen var på Skåretangen. De hadde overtatt lokalene hvor treskofabrikken og seinere brødrene Westermoen var.
I januar 1957 var Sørlandets Shoddyfabrikk overdratt til selskapet Mandals dyne og madrassfabrikk. De fikk bygge nytt lokale på tomt nr. 13 i Marnaveien, det som i dag er Skarvøyveien 13.
MANDALS ELEKTRISKE SAGBRUK
Dette sagbruket ble etablert av Peter A. Klev og Ragnvald Pedersen på tomta etter det nedbrente Oplandets Sagbruk på Malmø.
MANDALS MINERALVANDFABRIK
N. Aamodt Mineralvannfabrikk ble starta av Nils Aamodt i 1890-åra i Brogata 1, ved ned nedkjørselen til Kattegat ved østre brohode. Da han døde i 1902 drev kona Christiane fabrikken videre til hun solgte den til Hans M. Møller i 1919. Han endra navnet til Mandals Mineralvandfabrik. Reinert Reinertsen ble ansatt som formann, kjent under navnet «Brus-Reinert». Bedriften ble solgt til CB i 1936 og ble drevet videre som agentur for CB, hvor alle flasker bortsett fra Sola hadde Mandals-etikett.
MANDALS MOTORFABRIK
I 1918 ble «Mandals Motorfabrik, Klemsdal & Søstrand» etablert på Malmø, som reparasjonsverksted for Sleipner Motorfabrikk i Fredrikstad. I 1920 overtok Johan Klemsdal verkstedet og en ny båtmotortype, «Marna», var i produksjon i alle fall i 1923. I 1924 sysselsatte bedriften 13 mann, i 1953 var arbeidsstokken på ca. 120 personer. Det kunne produseres 1000 motorer i året. Bedriften flytta til Sanden i 1930 og produserte motorer helt fram til 1984. I dag lever reparasjons- og deleverkstedet videre som Marna Motor AS i første etasje på Ballastbrygga.
MANDALS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Denne fabrikken, samt Mandals Suppekjøkken, ble etablert i august 1942 av Magnus Jenssen (1886-1956) i snekker Frøslands eiendom like ved kirka. Det var totalt 3-4 ansatte ved virksomhetene. Det var særlig syltetøy og saft som skulle produseres, og fra suppekjøkkenet skulle det leveres suppe til byens bedrifter. I august 1946 rapporterte næringsmiddelfabrikken i avisen Samleren om god tilgang på frukt og bær, særlig epler, pærer og tyttebær.
MANDALS PAPIRINDUSTRI
Bedriften ble etablert på Malmø i 1923. Mandals papirindustri og Det norske Kokosveveri hadde samme leder. I 1939 flytta fabrikken inn i nybygg på Malmø, like ved kokosfabrikken. I 1949 arbeida seks menn og 10 kvinner med å produsere poser og konvolutter her. Bedriften ble blant landets største i sin bransje, med posemaskiner, konvoluttmaskiner, trykkeri m.m. Produksjonen ble lagt ned i 2009.
MANDALS REBERBANE
Bedriften ble grunnlagt i 1775 for å produsere rep og tau til skipsfarten. Det fortsatte den med fram til 1970. I 1912 ble driften elektrisk og et mekanisk spinneri ble etablert. I 1923 ble slangeverksted oppretta. I 1935-36 ble det tatt patent på en egenutvikla rundvevstol for brannslanger. Fra 1798 til 1940 foregikk produksjonen i en 412 meter lang bane. Denne brant i 1940 og en ny 327 meter lang bane sto klar i 1942. I 1949 sysselsatte bedriften 200 personer. I dag heter bedriften Mandals AS og produserer slanger og vevstoler.
MANDALS SKIPS- OG BÅTBYGGERI AS
Bedriftens disponent var Albert Johansen og bedriften ble eid av arbeiderne der. I 1935 skrev Mandals avis at Johansen hadde fem mann i arbeid. I 1947 fikk de skjøte på Kastellodden 9 og 10 på Sanden. Avisen Samleren skrev i 1949 at båtbyggeriet «hvert av de siste årene bygget en 180 lastetonns fiskerfartøy samt enkelte mindre fiskebåter».
MANDALS SLIP OG MEK. VERKSTED
På de sjønære tomtene på Malmø og Sanden har virksomhetene vært mange. I 1918 ble det etablert slipp og mekanisk verksted på Malmø. Denne slippen fikk etter kun få år økonomiske problemer. I 1923 kjøpte Aanon Aanonsen konkursboet og ga bedriften navnet «Mandals Slipp og mekaniske verksted».
Slippen reparerte og produserte skip, motorer og vinsjer. Det var blant anna lastebåter og fiskebåter, flytekraner og tankere. Motorene og vinsjene hadde merkenavnet «Bjørnen».
Slippen ble aksjeselskap i 1957 og i 1982 ble det solgt til Båtservice, som da holdt til på Vestnes. I 1991 flytta Båtservice til Gismerøya, under navnet Kværner Båtservice. Slippen på Malmø var i bruk til flere aktiviteter i enda mange år. Men i 2015 ble de siste bygningene revet.
MANDALS SPIKERFABRIK / MANDAL STÅL
Mandals Spikerfabrik ble etablert på Malmø i 1913, og i 1918 Nordisk Jernvarefabrik. Disse slo seg sammen, og fra 1926 het virksomheten Mandals Spiker- og ståltaugfabrik. I 1949 hadde fabrikken ca. 100 ansatte. Produksjonen var spiker, ståltau til skips- og fiskerinæringa, telefontråd- og telegraftråd, kraftledninger m.m. På 1980- og 1990-tallet hadde bedriften over 200 ansatte. De produserte alt fra fjærtråd til madrasser til telekabler. Bedriften har gjennom historien hatt flere eier- og navneskifter, men har under ulike navn vært virksom fra 1913 til 2003.
MANDALS TRIKOTASJEFABRIKK
Fabrikken ble starta på Sanden i Mandal av disponent Thorleif Ommundsen i 1933. Produksjonslokalene var der Gjert Ås sin sag tidligere var. De produserte blant annet undertøy av merket «Ryvingen». I tillegg til ansatte i fabrikken hadde de også arbeidere som utførte hjemmearbeid.
MANDALS TRÆSKOFABRIK
Bedriften holdt til i Pølsesundet i Øvrebyen. I samme lokaler drev Toralf og Sverre Westermoen båtbyggeri fra 1943 til de flytta til den gamle flyhangaren på Vestnes i 1948.
MANDALS VERKSTED
Dette jern- og metallstøperiet ble etablert av Emil Salvesen på midten av 1800-tallet på ei tomt i Kastellbukta. Det ble nedlagt etter at Emil Salvesen døde i 1877. blant produktene var ovner og komfyrer, men fra 1860-åra også ornamenterte lampeføtter til parafinlampene Salvesens brødre produserte på Risøbank. Rekkverket til byens bro ble også støpt her. Omkring 1860 var 11 arbeidere tilknytta verkstedet.
MARNAR BRUK
Navnet Marnar bruk ble ikke tatt i bruk før i 1932, men forløperen starta i Kastellbukta i 1895. Fra 1897 til 1932 var navnet Mandals Interesseselskap. Både sagbruket og høvleriet ble drevet med dampkraft. I 1949 skrev avisen Samleren at det ble saga mest til husbygging, men også noe til skipsbygging. Dette året var arbeidstokken 18 mann på trevarefabrikken. Totalt jobba 60 mann ved sagbruket i sommerhalvåret, noen færre om vinteren. De leverte også ferdighus. Bedriften har drevet med royalimpregnert trelast siden 1976, noe de fortsatt er store på etter at de flytta fra Mandal til Marnardal i 2011.
MARNAR LEKETØIINDUSTI
Bedriften ble starta av Finn Asser Johnsen i 1942. Kort tid etter oppstarten hadde bedriften 16 personer i arbeid og produserte: «[…] dukker og teddybjørner i lange baner, alle slags leketøysdyr – bla. Hunder, elefanter og kaniner – så lager man torvvesker, håndvesker og juletrepynt» (Lindesnes avis 22.05.42).
MARNAR KONFEKSJONSFABRIKK
Bedriften ble starta av ekteparet Karl og Torborg Støhlmacher i Karls barndomshjem på Skinsnes i 1946. Noen få syersker ble plassert i ei av stuene i huset, og de sydde det folk trengte: Guttebukser, pyjamaser, armforklær – og kjoler.
I februar 1947 slo virksomheten seg sammen med Atti Konfeksjon (drevet av Finn Asser) og danna selskapet Marnar Konfeksjonsfabrikk AS, med produksjonslokaler i ei trebrakke like ved reperbanen på Malmø. Antallet ansatte økte og produksjonen ble mer eksklusive selskapsklær til kvinner.
Torborg (f. 1917) og Karl (f. 1919) utfylte hverandre i bedriftsledelsen. Torborg hadde kunnskap om vev og søm fra oppveksten sin i Eiken. Hun gikk Traders handelskole i Oslo og i 1949 Tilskjærerakademiet i Stockholm. Karl hadde realartium fra Mandal og handelsgymnas fra Stavanger.
I 1949 søkte bedriften om nybygg i tilknytning til brakka, og i 1950 ble det vedtatt å innrede leilighet til familien Støhlmacher i nybyggets andre etasje.I 1955 flytta familien Støhlmacher ut og andre etasje ble brukt til administrasjon og spiserom. I 1960 ble bedriften igjen bygd ut, og fikk da et gulvareal på 800 kvadratmeter. Det var her bedriften hadde sin produksjon og administrasjon helt til den la ned driften i 1974.
Kjolene ble solgt over hele landet. I større byer, som Oslo og Bergen, solgte flere butikker kjoler og drakter fra Marnar. I mindre byer og tettsteder skulle det kun være én butikk som solgte, det var viktig for eksklusiviteten. På mindre steder var kundekretsen velkjent. Butikkene bestilte inn modeller som de visste at passet enkeltkunder, både i design og størrelse.
I 1950 gjorde Marnar avtale med Oslo-firmaet Buch Tekstilagentur. Det ble viktig for utvidelse av kundekretsen i Oslo og andre steder i landet. Buch var en profesjonell aktør som arrangerte motevisninger, gjorde reklamefotograferinger, hadde kontakt med ukepressen og kunder.
I 1960 fortalte avisa Fædrelandsvennen at bedriften hadde årsproduksjon på 15.000 plagg. I 1965 fortalte ukebladet Alle kvinner at Marnar Konfeksjonsfabrikk også ble lagt merke til i utlandet, med prøveordre til Danmark og Holland, og ordre til Luxemburg.
Bedriftens første designer var Inger Nyvold fra Mandal. Etter henne ble Erik Holmquist ansatt som designer i 1950. Han var der til 1968. Av de mange modellene som ble tegna hvert år ble noen satt i produksjon, andre ble forkasta, og gjerne omtalt som «vrak». Til høst- og vårsesongene ble det laga 60-70 nye modeller. I følge en reportasje om Marnar i avisa Fædrelandsvennen i 1965 var produktene mest konkurransedyktige i de høyere prisklasser.
Bedriftens lokaler på Malmø hadde moderne tilskjæreravdeling og systue. Det arbeida som regel rundt 40 arbeidere i fabrikklokalene, samt alle som satt hjemme og tok imot håndsøm. Sentrale i flere deler av driften var også den som var designer, samt Karl og Torborg Støhlmacher. I toppåra på 1950- og 60-tallet var det 50-70 ansatte. Før og etter det var det 20-30 ansatte.
I 1974 ble Marnar Konfeksjonsfabrikk AS avvikla som følge av disponent Karl Støhlmachers død i 1973. Kårene til konfeksjonsindustrien var i tydelig endring i denne perioden.
I 1973 skrev Industridepartementet i sin NOU «Norsk konfeksjonsindustri og dens konkurranseevne» om en nedgang i antall konfeksjonsbedrifter i Norge på 38 prosent fra 1961 til 1969. Fra 60-tallet økte importen til Norge: Fra EF, EFTA og lavkostland i Asia. Tollavtale med EF reduserte importtollen. Importen økte aller mest innen klær til damer, jenter og barn. Mange konfeksjonsbedrifter var små, familieeide selskaper. Tette bånd mellom eiere og bedrift gjorde at mange heller la ned driften enn å fusjonere eller rasjonalisere på annet vis.
Dette ble en realitet ved Marnar. Fra andre halvdel av 1970-tallet måtte norske kvinner hente sin glamour annensteds fra.
MARNAR SHODDI & VATTFABRIKK
Annonse i avisen i 1955 fra Marnar Shoddyfabrikk v/Eilif Ariansen (Manufaktur og trikotasje). Fabrikken mottok ullstrikk og ullfiller til opparbeidelse av ulldyner med trekk (Lindesnes avis 28. oktober 1955).
MØLLEBUKTENS DAMPSAG
Denne saga ble etablert omkring 1865, og overtok for vindmølla som fra omkring 1807 hadde malt korn her. «Møllesava», eller «Møllebugtens Dampværk» både malte korn og sagde tømmer. Det var i disse dampverkets lokaler at Thorleif Ommundsen starta Mandals Trikotasjefabrikk i 1933.
Tilbake til oversikt over industribedrifter: TRYKK HER
