«Regnbuebyen» fikk mye oppmerksomhet i Kristiansand sommeren 2021. Den ble senter for en stor offentlig diskurs. I 2022 ble installasjonen en del av Vest-Agder-museets samling. Hva var dette kunstverket, og hva skjedde med det fra det sto på torvet til det kom til museet?
Av Ingrid Øverland, student ved UiA i praksis hos Vest-Agder-museet.
Hva er «Regnbuebyen»?
«Regnbuebyen» er en installasjon som stod på torvet i Kristiansand, sommeren 2021. Verket ble finansiert av Kristiansand kommunes energiverkstiftelse Cultiva med 100 000 kroner. Selve installasjonen er laget av Irene Bakkevold, mens Jaya Helena Seljestad stod for performancekunst som ble fremført foran regnbuen i utstillingsperioden. Regnbuen ble senter for en stor debatt om mangfold, LGBTQ+, og hvilken plass dette skal ha i offentligheten.
«Regnbuebyen» sto på torvet i Kristiansand sommeren 2021. Hærverket på kunstverket ble en del av installasjonen og «reparert» av roser og stjerner. Foto: Gunhild Aaby.
Hva symboliserer regnbuen?
Regnbuen er et symboltungt uttrykk som har hatt ulike betydninger gjennom tidene. I dag er det vanlig å knytte symbolikken til mangfold, håp eller fred, men for de fleste representerer den LGBTQ+ bevegelsen. LGBTQ er en forkortelse for lesbisk, homofile, bifile, transpersoner og queer. Fargene i regnbuen skal symbolisere mangfoldet av ulike typer kjærlighet. Den har for mange blitt et symbol for stolthet og kampen mot undertrykkelse. For andre ble Regnbue-installasjonen på torvet et provoserende innslag i bybildet.
Performance-art
«Regnbuebyen» var en interaktiv, todelt installasjon: Den besto av (1) installasjonen som stod på torvet, og (2) en performance som ble fremført med regnbuen som scene den 30. juli 2021. Skuespillerne var Alexander F C Johansen, Queen Bambia, Markus-Luaritz «Paracetia Ibuprophenia», Lea Johansen og Malin Eiersland.
Performance med «Regnbuebyen» som scene, 30. juli 2021. Foto: Maria Aaby Ranneberg.
Konflikt
«Regnbuebyen» var også en del av en større markering for LGBTQ. Installasjonen stod på torvet under “Skeive sørlandsdager”, som er en festival som holdes årlig for å feire mangfoldet i Agder. Kristiansand kommune skriver på sine nettsider at festivalen ble holdt for å feire kjærlighet, mangfold, samhold, likeverd og likestilling. Kommunen sponset regnbuen gjennom Skeive sørlandsdager og ga tillatelse til at den kunne stå der den stod.
Det som har fått mest mediaoppmerksomhet, er hærverket på installasjonen. Flere ganger ble den utsatt for ødeleggelser, strømledninger ble kuttet, den ble sparket, flere av glassfiberplatene ble knust. Irene Bakkevold opplevde å bli spyttet på av forbipasserende og har fått flere hatefulle kommentarer. Det var et bevisst valg av kunstnerne å bare delvis reparere installasjonen. Irene Bakkevold sier at skadene er en del av kunsten fordi den synliggjør den store konflikten rundt verket. Istedenfor å bytte ut de ulike delene, valgte de å dekke til skadene med blomster, hjerter, stjerner og gaffateip. Verket bærer tydelig preg av skadene det ble påført.
Skadene på regnbuen var betydelige. Foto: Irene Bakkevold.
Det var også positive tilbakemeldinger på regnbuen. Etter hvert ble det opprettet en spleis for å dekke reparasjoner, som fikk mye støtte. Frivillige var med på å fikse på den. Og flere forbipasserende tok bilder med regnbuen som bakgrunn. Der det fantes negative kommentarer, var det også mange som kom med støtteerklæringer til «Regnbuebyen».
Performance (sluttscenen) foran «Regnbuebyen» med Alexander F C Johansen, Queen Bambia, Markus-Luaritz «Paracetia Ibuprophenia», Lea Johansen og Malin Eiersland.
Fra kunst til museumsgjenstand
«Regnbuebyen» ble lagt ut for salg på Finn.no etter sin periode på torvet. Prisen ble satt til 50 000 kroner, som skulle være en symbolsk pris. De var åpne for bud fordi prisen ikke var det vesentlige i deres visjon. I de fleste tilfeller kjøper ikke museet gjenstander, derfor spurte de om de kunne få «Regnbuebyen» gratis. Kunstnerne ville at regnbuen skulle få leve videre, og de var derfor veldig positive til at den nå får være en del av Vest-Agder-museets samling.
Den ble tatt inn som en samtidshistorisk gjenstand i januar 2022. Det er en gruppe i museet som jobber med materiell samtidsdokumentasjon, hvor museet aktivt samler inn gjenstander som er relevante i egen samtid, men som også kan dokumentere en hendelse, organisasjon, person osv. for fremtiden.
Regnbuen hentes med kranbil. Foto: Irene Bakkevold.
Hvorfor er «Regnbuebyen» en historisk viktig gjenstand?
«Små ting» kan fortelle store historier – Tonje Tjøtta, museumskonservator
Det som menes med dette, er at historien rundt gjenstanden tilfører gjenstanden mer
verdi for museet. Poenget er at en museumsgjenstand ikke bare skal være en gammel ting, men skal kommunisere en historie og en større kontekst. Regnbuebyen forteller en historie om pridefeiringer, om LGBTQ+ sin kamp om rettigheter, om motstand, om debatt, om kunst, kulturhistorie og om samtidens meninger. Den forteller dermed en historie om samfunnet slik det var i 2021.
Regnbuen ankommer museets magasin og har nå blitt en kulturhistorisk museumsgjenstand. Foto: Tonje Tjøtta.
Referanser
Bakkevold, I. (2023, 03 23). Regnbuebyen. (I. Øverland, Intervjuer)
Cultiva. (u.d.). Hentet fra https://www.cultiva.no/aktuelt/mangfold-offentlig-rom-og-digitalisering-1/regnbuebyen/
Krogstad, M. (2021). Deltar på Skeive Sørlandsdager. Hentet fra https://www.kristiansand.kommune.no/aktuelt/2021/deltar-pa-skeive-sorlandsdager/
Regnbuen i Vest-Agder-museets samling. (2021, 06 27). Vest Agder Museeum. Hentet fra https://www.vestagdermuseet.no/regnbuen-vest-agder-museets-samling/
Tjøtta, T. (2023, 03 20). Samtidsdokumentasjon i museet. (I. Øverland, Intervjuer)
Artikkelforfatteren er bachelorstudent i historie ved Universitetet i Agder. Artikkelen er skrevet som en del av en treukers praksisperiode ved Vest-Agder-museet i mars 2023. Oppgaven var å ta utgangspunkt i en gjenstand i museets samling, og ved hjelp av ulike kilder og litteratur skrive en artikkel for museets nettside.
