I hjørnet av Børsparken mellom Vestre Strandgate og Rådhusgata sto det en kiosk. Dette var Kristiansands første kiosk og ble åpnet i 1895. Der kunne du kjøpe tobakk, mineralvann, aviser og mer til.
Av Øivind Rogstad – konservator.
Thorstensens Kiosk
I 1895 gikk en gruppe forretningsmenn ledet av eier av «Dampbageriet», Camillo Bastrup, sammen om å hjelpe sin tidligere kollega Thorvald «Totten» Thorstensen. Thorvald hadde vært vin- og sigarselger i Dronningens gate, men huset brant ned i bybrannen i 1892. Han flyttet da til Markens, men der gikk han tom for penger. Han skal ha begynt å forsyne seg av sitt eget vinlager, og falt slik i «drukkenskapen». Dette kombinert med brannen førte til at han mistet forretningen sin. Hans liv ble beskrevet som «ynkværdig», men dette skulle ikke vare. Han meldte seg inn i «Totalavholdsforeningen», og begynte å holde seg «særdeles pen og nøgtern».
Hans nye livstil ble lagt merke til av hans tidligere venner i samfunnets øvre lag, og derfor valgt Bastrup sammen med flere andre forretningsmenn å ta kontakt med Børskomiteen. I 1887 hadde komiteen kjøpt Christian Matthiessens eiendom, Rådhusgata 3, nede ved Vestre Strandgate. Børskomiteen hadde valgt dette som en strategisk plassering for Børsen, siden den da lå like ovenfor Kommunebryggen som var anløpssted for dampskipene. Hagen foran hadde vært regnet som byens flotteste terrassehage og ble etter salget en offentlig park kjent som Børsparken. Bastrup spurte om det var mulig å sette opp en kiosk i parken for sin tidligere kollega, Thorvald. Dette var en spennende nyvinning som hadde kommet til de større byene i landet og derfor måtte selvsagt Kristiansand ha en.
Kioskens historie
Ordet kiosk kommer fra det tyrkiske ordet for hagetelt, som også kan betegnes som en paviljong eller lysthus. Det var Stevelin Urdahl som satte opp Norges første kiosk da han i 1881 fikk lov til å sette opp seks kiosker på jernbanestasjoner. De første kioskene var enkle, og kunne være en åpen disk eller en liten bygning. I 1894 fikk Narvesen konsesjon til å drive kiosk og han fikk bygget kiosker i dragestil. Stilen var en norsk variant av sveitserstilen og en del av nasjonalromantikkens ønske om å lage en norsk stil inspirert av stavkirkearkitekturen og vikingskipsfunn. Det var dermed naturlig at Thorstensens tidligere kollegaer valgte å kjøpe en ferdigbygget kiosk fra Kristiania i dragestil. Den ble satt opp i Børsparken der Thorstensen kunne «udselge Brus, Selters, Cigarer og aviser». De fikk lov til dette med forbehold om at visse betingelser ble overholdt, som at Thorstensen måtte unngå å drikke «berusende Drik».
«En sjelden energisk dame»
I 1908 var Thorstensens kiosk fortsatt Kristiansands eneste kiosk og Thorvald fikk da også enerett til å ha aviskiosk i byen i 10 år. Samme år registrerte kona, Ragna Thorstensen, firmaet «Torstensens Cigarforretning» for å drive handel. Dette kan ha vært en måte for henne å overta driften av Børskiosken, siden Thorvald ble sykelig. Han døde i 1914 og da hadde Ragna i praksis drevet kiosken i flere år. Men siden konsesjonen for kioskdrift var gitt personlig til mannen, måtte hun spørre formannskapet om å få overta retten til å fortsette kioskvirksomheten. Dette var hennes eneste inntektskilde, og hun trengte den for å forsørge seg selv og sine to barn. Det fikk hun, og hun drev dermed Kristiansands eneste kiosk fram til 1926, da Torvkiosken ble satt opp på Torvet.
Ragna var ikke alene som forretningskvinne, det var flere enker som overtok forretninger etter sin ektemann. Det hadde blitt åpning i loven for dette i 1850, og det ble også ytterligere liberaliseringer i lovverket senere. Det var likevel ingen selvfølge at hun skulle få drive kiosken videre etter Thorvalds død. Hun ble beskrevet som en «sjelden energisk dame» og et «hjertegodt menneske som ikke var redd for å hjelpe noen som bad om det». Da hennes eldste datter døde overtok Ragna oppdragelsen av hennes to døtre, samtidig som hun fortsatte å drive Børskiosken som fikk større og større omsetning. Hun trakk seg tilbake på slutten av 1930-tallet og overlot kiosken til sin andre datter, Bergljot.
Fra kiosk til badehus
I mai 1938 ble kiosken revet, og en ny ble satt opp ved siden av Bondeheimen i det nordvestre hjørnet av Børsparken. Den gamle kiosken ble da kjøpt av disponent Kristian Kristiansen som flyttet den til sin nye hyttetomt ved Fugleviksstranda på Søm. Den ble først brukt som badehus på hans private strand, før han flyttet den opp ved siden av hytten hans og ble da brukt som anneks. Da han døde kjøpte kommunen området og ville fjerne hytten, inkludert Børskiosken. Familien Frivold som eide nabohytten spurte om lov til å overta den gamle kiosken, men kommunen kunne ikke gi den bort gratis. Istedenfor måtte familien Frivold betale 50 kr og kunne deretter frakte den på tømmerstokker ned til deres strand. Der ble den brukt som badehus fram til 2005 da familien gav den til Kristiansand museum. Den ble flyttet til Kongsgård hvor den ble satt i stand og gjenåpnet sommeren 2008.
Les også
Viss du vil lese om en annen kvinne som overtok mannens forretning så kan du lese om Helga som var fabrikkeier av Reidar M. Jacobsens Eskefabrikk.
Les mer om historiske hus på Kristiansand museum.
Kilder
- Smakebiter fra Jernbanemuseet
- HI-500 Line Hansen.pdf (unit.no)
- Kristiansand by -formannskapet arkiv, Arkivsenter Sør
