Setesdalsbanen har bevart fire av lokomotivene som i sin tid ble spesialbygget for banen. I disse dager pågår restaureringen av det ene lokomotivet, Lok 2, som ble levert til Kristiansand fra Glasgow i 1894.
Restaureringsarbeidet, eller hovedrevisjonen som det også kalles, er delt opp i flere prosjekter. Dampkjelen er sendt til England for restaurering. Resten av lokomotivet restaureres lokalt på verkstedet på Grovan ved hjelp av ansatte og eksterne firmaer. Før dette arbeidet kunne igangsettes, var det viktig å gjøre en grundig forundersøkelse. Denne forundersøkelsen danner igjen grunnlaget for hvordan restaureringen skal utføres. Blant annet avdekket forundersøkelsen sprekker i rammeverket på loket. For å vite hvordan man skulle håndtere disse skadene, ble ingeniør Nils Christian Hagen og Stål-Consult engasjert.
Selv om lokomotivene på Setesdalsbanen er i bruk, er de også museumsgjenstander. Det betyr at det ikke skal gjøre forbedringer eller endringer ut over det som er nødvendig for sikkerheten når lokene brukes i museumstog-kjøringen. For å kunne velge riktig restaureringsmetode, var det nødvendig å vite mest mulig om kvaliteten på stålet som lokomotivet var laget av. Det ble derfor gjort en grundig analyse av stålets tykkelse og sammensetning, samt en teknisk historisk undersøkelse av stålproduksjon på den tiden lokomotivet ble bygget før man kom fram til metode for videre restaurering.
Artikkel om stålkvaliteten i rammen
Lokomotivet ble produsert i Skottland, ved Dübs & Co etter tegninger levert av Norges Statsbaner. I boken Damplokomotiver i Norge er det mer informasjon om lokomotivprodusenten.
