I januar 2020 publiserte Vest-Agder-museet en annonse og etterlyste informanter som ville fortelle om hvordan familiehemmeligheter fra krigen fortsatt preger livet deres. Nå er innsamlingen avsluttet, og 25 bidrag vil bli vist i en vandreutstilling våren 2022.
Selv om det har gått 75 år siden den tyske okkupasjonen av Norge (1940-1945), finnes det få andre perioder i norsk historie som blir møtt med slik allmenn interesse. I noen familier er det fremdeles, selv to til tre generasjoner senere, utfordrende eller umulig å snakke om hva som har skjedd og hvordan det skjedde. Personlige handlinger og opplevelser som involverte tyskerne har vært lite omtalt, har blitt fortiet eller holdt hemmelig lenge. Barn og barnebarn har måttet, og må fremdeles, forholde seg til hendelser som har preget foreldre eller besteforeldre, uten å vite hva som egentlig hadde skjedd eller uten å kunne snakke høyt om hvordan hendelsene har preget også deres liv.
Dette ville Vest-Agder-museet se nærmere på, og vi derfor spurt lokalbefolkningen om å bidra med sine egne opplevelser og minner. 30 mennesker har tatt kontakt med oss, og 25 av disse har sagt ja til å bli intervjuet. Intervjuene er nå avsluttet, og vi har fått et omfattende materiale av beretninger fra blant annet kvinner som har hatt forhold til tyske soldater, deres barn og barnebarn, etterkommere av NS-medlemmer og etterkommere av tyske soldater. Flere historier vitner om traumatiske hendelser under og etter krigen, som har satt tydelige spor i familiene.
En første artikkel som sammenfatter våre funn er nå publisert i T. Bjerkås, T. V. H. Hagen & G. Aaby (Red.), Tid for anerkjennelse. Andre verdenskrig i fortid og i nåtid (Kap. 4, s. 79–104). Cappelen Damm Akademisk. Den er skrevet av Kathrin Pabst og kan også leses her: Det snakker vi ikke om – Familiehemmeligheter etter krigen.
De innsamlede historiene vil bli vist i en vandreutstilling som åpner i januar 2022. I tillegg vil flere av bidragene bli brukt i en internasjonal vandreutstilling og formidlingsprosjekt rettet mot barn og unge i flere europeiske land.
På grunn av likhetstrekkene vi ser i de ulike historiene, starter vi nå opp et nytt forskningsprosjekt som skal se nærmere på de sentrale faktorene som er i spill når trauma fra krigen etterlater spor i de etterfølgende generasjonene. Kontakt gjerne prosjektleder Vest-Agder-museet ved spørsmål eller ønsket om å delta.
En kort film om utstillingsprosjektet kan finnes her. Prosjektleder for utstillingen er Gunhild Aaby.
En kort film om det overordnede internasjonale prosjektet «Identity on the Line» kan ses her.
«Det snakker vi ikke om!» er ett av syv delprosjekter i det store internasjonalt samarbeidsprosjektet «Identity on the Line«. Her samarbeider seks kulturhistoriske museer og en universitet fra syv europeiske land om å utforske de langsiktige konsekvenser av ulike migrasjonsprosesser, påtvungne eller frivillige, som fant sted i Europa i løpet av de siste 100 år.