Dobbelt teppe med toskaftsvevnad sydd sammen av ti stykker. Løpegang brettet til øverst, med frynser som henger ned på baksiden. Stort sett sydd sammen langs siden, men brettet nede til høyre og oppe til venstre. Bredde: 136 cm. Høyde: 205 cm.
Dette er hva vi har skrevet i registreringssystemet vårt om det siste tilskuddet til Mandal museums samlinger.
Harde fakta om en gjenstand
Videre har vi skrevet at teppet viser et sterkt stilisert motiv hvor det finnes flere ansikter og menneskefigurer. Øverst er det fremstilt bjelkelag fra takkonstruksjon. Trappetrinn kan skimtes flere steder i motivet. Sentralt er det plassert tre krukker. Flere geometriske linjer og figurer. Teppet er signert VV71 og tittelen LOFT er innvevd.
Ett teppe, mange historier
Ei registrering som dette har et nokså stivt språk, men den gir ei forklaring som gjør at gjenstanden lett kan gjenkjennes utfra beskrivelsen. De fleste gjenstanden kan fortelle mange historier, det gjelder selvsagt også for denne. Teppet er interessant rent håndverksmessig, det er nært tilknytta museets lokaler i Andorsengården og det er vevd av ei veverske som har en lang og spennende historie.
Mandal museum har flere vevde tepper i samlinga, særlig fra 1800-tallet. Dette er det yngste vevde teppet vårt. Det ble vevd som et veggteppe i 1971 av Vesla Vetlesen (f. 1930). Hun var utdanna ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole innen tekstildesign (1950-54) og drev på 1960-tallet vevstue.
Tilfeldighetene ville det til at Vesla Vetlesen og mannen Leif havna i Mandal, da Leif Vetlesen ble tilbudt å være avisen Sørlandets korrespondent her i 1958. De ble værende i Mandal store deler av 1960-tallet og de var begge engasjert på flere områder i byen. Vesla Vetlesen satt blant annet i Mandals Bygningsråd og hun etablerte vevstue sammen med Aud Holmer Hoven på et kaldt loft i en av byens eldste og største kjøpmannsgårder, Andorsengården, hvor Mandal museum i dag er lokalisert.
Vevstua i Andorsengården
I en artikkel i Fædrelandsvennen avis 16. november 1963 forteller Holmer Hoven og Vetlesen om vevstua i Andorsengården. Ideen fikk Aud Holmer Hoven da hun jobba som lærer på Statens Kvinnelige Industriskole. Begge veverne er opptatt av tradisjonene for vev i distriktet. De vil imidlertid ikke kopiere det gamle, Vesla Vetlesen sier til avisen at: «i stedet for å forsøke å gjenskape noe som hører tidligere generasjoner til, tror jeg det vil være bedre å komponere noe nytt som kan tjene samfunnets formål, både hva vevteknikk, form og farge angår». Artikkelen avsluttes med at disse to, med sine gode utdanninger og mye erfaringer, burde ha alle betingelser for å lykkes med sitt «dristige tiltak» i «industribyen Mandal».
Det er interessant at Aud Holmer Hoven kan knyttes til dette inntaket. Hun ble i 1964 ansatt som assistent ved Mandal bymuseum. Hun døde imidlertid allerede i 1967 og i nekrolog i Fædrelandsvennen framgår at hun også hadde vært sekretær i Mandal Kunstforening.
Familien Vetlesen i inn- og utland
Familien Vetlesen var engasjert i mye. Mannen Leif er særlig kjent for sin innsats for krigsseilernes oppreisning etter krigen. I Mandal var han både journalist og fisker. Mot slutten av 1960-åra fikk han jobb i NORAD. Denne jobben gjorde at familien i 1968 flytta til Uganda. Der arbeida Vesla Vetlesen i et indisk prosjekt som drev opplæring i veving for ugandisk ungdom. De var i Uganda til 1970.
Minner og mystikk i teppet «LOFT»
Tilbake i Norge, da bosatt i Oslo, gikk Vesla Vetlesen i gang med dette teppet, som var inspirert av tida hun vevde i Andorsengården. Loftet i kjøpmannsgården fra 1805 består av ei blanding av små og større rom, flere av dem ganske mørke og med det utmurte bindingsverket godt synlig. Veslas barn husker med skrekkblanda fryd hvordan de løp rundt og utforska dette loftet. Det knirka og knaka og kanskje spøkte det til og med der!?
De mange stiliserte ansikter og gjenstander spiller på barnas fantasier rundt livet på loftet.
Det dobbeltvevde teppet er vevd på en helt spesiell måte. Veslas far, Peder Håkon Jarl Hansen (1890-1986) hadde nemlig tatt patent på en innretning som gjorde det lettere å veve dobbeltvev. Denne ble plassert på flatveven og brukt også på dette teppet.
I teppet «LOFT» fra 1971 har tekstilhåndverkeren Vesla Vetlesen fått fram mystikken i Andorsengårdens loft. Det var med stor glede vi mottok denne gaven til samlinga vår i september 2019!
Vever, politiker, forfatter m.m.
Vesla Vetlesen har en imponerende CV, og det er ikke først og fremst vevstua i Mandal hun er kjent for. I mai 1986 ble Vesla Vetlesen statsråd i Departement for utviklingshjelp (1986-1988), i Gro Harlem Brundtlands regjering. Vetlesen er fortsatt virksom på mange områder, blant annet som forfatter.
Kilder:
Vesla Vetlesen på Stortingets nettsider: https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=GUVE
Lenke til Vesla Vetlesens forfatterskap: https://www.tanum.no/forfattere/Vetlesen,%20Vesla
Leif Vetlesen i krigsseilerregisteret: https://www.krigsseilerregisteret.no/no/artikkel/707601/
Fædrelandsvennen avis 16/11 1963, 15/6 1964, 29/3 1967
Telefonsamtale med Vesla Vetlesen 20/9 2019
Foto av teppet:
Magnhild Aasen, Vest-Agder-museet.
