Den har stått der i 125 år, Våningen. Et enkelt leilighetsbygg for ansatte på en ullvarefabrikk, men også et bygg med mye historie i veggene. «Vi forteller din historie», er slagordet til Vest-Agder-museet, men nå trenger vi hjelp til å fortelle Våningens mange historier!
I 2019 er det 125 år siden AS Sjølingstad Uldvarefabrik starta produksjon av garn og ullvarer, og det er 125 år siden de første arbeiderne flytta inn i arbeiderboligen Våningen. Sjølingstad var et jordbrukssamfunn med kun noen få gårdsbruk da ullvarefabrikken ble oppført der. En arbeiderbolig var helt nødvendig for å kunne innlosjere tilreisende arbeidere.
I dag står arbeiderboligen tom, men i løpet av de nærmeste årene skal den settes i stand både utvendig og innvendig. Inne skal det etableres visningsleiligheter, slik at besøkende skal få et inntrykk av hvordan boforholdene til mange av de unge, ugifte arbeiderskene på Sjølingstad var i tidligere tider.
I februar 1894 beslutta styret i aksjeselskapet Sjølingstad Uldvarefabrik at fabrikkens arbeiderbolig skulle ha to etasjer med seks værelser og to kjøkken i hver etasje. I mars samme år fikk byggmester Th. Klev oppdraget med å oppføre bygget, mens byggmester Weyergang hadde oppført selve fabrikkbygningen.
Slik så Sjølingstad Uldvarfabrik ut i oppstartsåret 1894. Mange av de kvinnelige arbeiderne var innlosjert i Våningen. Foto: Lindesnes Bygdemuseum
I branntakst av 28. august 1894 framgår det at Våningen var oppført i tømmerlaft i to etasjer, med bordkledning og teglstein. I kjelleren var det sementert gulv og bakerovn. Bygget hadde også totalt tolv kakkelovner og fire komfyrer. I uthuset bak Våningen vet vi at beboerne hadde vedboder, og under heia lå utedoen.
Våningen i 1899. Til venstre kan man se at fabrikken allerede har blitt påbygd med ei etasje. Det var fullt belegg i Våningen på denne tida. Foto: SUs fotoarkiv, Vest-Agder-museet
Det har varierte hvor mange som har bodd i Våningen gjennom fabrikkens historie. I perioder ble det ene kjøkkenet og tilhørende rom brukt som familieleilighet. Ifølge folketellinga for 1900 bodde fargerimester Bjørtvedt med familie i denne leiligheten. I de øvrige leilighetene bodde 25 kvinnelige arbeidere. Ti år etter, i 1910, bodde 17 kvinner i huset og i 1920 var tallet 21 kvinner.
I 1894 var arbeidstida på AS Sjølingstad Uldvarefabrik 10 timer, inkludert 1 ½ times «hviletid». For beboerne i Våningen var veien til arbeidsplassen, og veien «hjem til middag» kort. Mange har minner fra å ha bodd i Våningen, eller besøkt de som jobba der.
Fabrikken, Våningen og butikken. Kontorbygget ble oppført i 1912, appreturbygget i 1924. Trebygget bak skimtes også. Det brant i 1944. Foto: SUs fotoarkiv, Vest-Agder-museet
I 2017 intervjua vi Irene Jinks (f. 1940) som bodde i Våningen fra 1955 til 1958. Hun fortalte at det egentlig var fire personer per kjøkken, men at det i hennes tid stort sett var færre enn det. Irene Jinks har klare minner om hvordan hennes rom så ut, med enkle møbler og kun det aller mest nødvendige av husgeråd.
Irene Jinks (f. 1940) bodde i Våningen på 1950-tallet. Foto: Sylvi Sørensen, Vest-Agder-museet.
Når vi snakker med Irene Jinks og andre som bodde eller besøkte Sjølingstad i ullvarefabrikkens driftstid, er det ingen tvil om at minnene om livet på Våningen er mange. Vi trenger alltid flere slike historier, både om de som bodde der, hvordan det så ut inne i og rundt Våningen.
Ellen Trædal (f. 1922, gift Hoven) og Borghild Lian (f. 1917, gift Holte) foran Våningen på 1930-tallet. Foto: SUs fotoarkiv, Vest-Agder-museet
Har du en historie å fortelle, ta kontakt med museets konservator Birgitte Sørensen på telefon eller e-post: Telefon: 951 55 592, e-post: b.sorensen@vestagdermuseet.no
Kilder:
Folketellinger for Sør-Audnedal 1900, 1910, 1920, 1930.
Norges Brannkasse. Branntakstprotokoller for Sør-Audnedal. 28.08 1894 og 30.09 1952.
Intervju med Irene Jinks 25.04 2017.
Skaar, Magnus. Sjølingstad Uldvarefabrik 1894-1994. 1996.
Sørensen, Birgitte. «Det sviver brapå Sjølingstad». Upublisert hovedfagsoppgave i historie. UiB. 2006.
Foto:
Sjølingstad Uldvarefabriks fotoarkiv (SU), Vest-Agder-museet
Lindesnes Bygdemuseum
Foto av Irene Jinks: Sylvi Sørensen, Vest-Agder-museet
