Martins Konfeksjon var en gang en stor konfeksjonsbedrift med nærmere 200 ansatte. Den lå på Dalane like nord for Kristiansand sentrum
Den tidligere fabrikkbygningen med den karakteristiske lange, lyse bygningskroppen med midttårn ligger her fremdeles i 2019, men bygningen har fått ny funksjon og det er lenge siden den var en arbeidsplass for nærmere 200 personer.
Bakgrunnen for at vi skriver om denne bedriften, var et foto som museet nylig fikk fra en privat giver. Siden Vest-Agder-museet også skal jobbe med industridokumentasjon på flere plan, var dette et foto av interesse, og blir innlemmet i samlingen til museet.
Vi har ingen datering på bildet, og vet foreløpig lite om første eier, annet enn at det var en kvinne. Men på baksiden av papirkopien kunne vi lese «Konfeksjonsfabrikken på Dalan i Kr.sand der jeg sydde». Om ikke museet har mange opplysninger om eier, var det likevel mulig å finne en god del informasjon om det som en gang het Martins Konfeksjon, og i denne artikkelen skal vi presentere noe av det vi har funnet ut. Skulle noen av våre lesere ha mer informasjon, setter vi stor pris på å få tilbakemeldinger.
Konfeksjonsindustrien i Norge
Den første norske konfeksjonsfabrikk med industriell produksjon ble etablert i 1898 i Kristiania. Ved A/S Herkules Confektionsfabrikker fikk hver operatør tildelt avgrensede arbeidsoppgaver. Denne måten å tilvirke klær på åpnet opp for at også ufaglært arbeidskraft kunne brukes.[1].
På industrimuseum.no kan du lese mer om den første konfeksjonsfabrikken i landet.
Konfeksjonsindustrien i Norge hadde gode forhold fram mot 1970-årene. Da ble konkurransen med rimelige klær produsert i lavkostland i Asia for stor, samtidig som landet fikk en mer liberal importpolitikk, slik at en rekke av de norske bedriftene forsvant[2]. I 1972 var det 542 bedrifter i Norge som produserte klær, og i 1992 var antallet gått ned til 165.
Martins Konfeksjon
Martins Konfeksjon startet opp med produksjon av barneklær rundt 1953. Utgangspunktet for var Sørlandets Uldvarefabrik, etablert i 1913. Den lå da i bakgården til Dronningens gate 68. Etter andre verdenskrig ekspanderte ullvarefabrikken og ble flyttet til Dalane. I 1948 sysselsatte den ca. 100 personer. Rundt 1953, etter at Sørlandets Uldvarefabrik gikk konkurs, ble fabrikken overtatt Mosvold-familien, en av skipsrederfamiliene i regionen. Bedriften ble omdøpt til Martins Konfeksjon og startet med å produsere barneklær.
Husmoren – den viktigste kunden
Som ledd i å markedsføre produktene og å «gi husmødrene anledning til å uttale sin misnøye eller tilfredshet med […] plaggene […] fra fabrikken og med norsk barnekonfeksjon i alminnelighet», reiste fabrikkens disponent rundt på Østlandet med «6 små mannequiner» og vist fram fabrikkens kolleksjoner[3].
Martins Konfeksjon ble omtalt i artikler både i Nå og Aktuell, og begge steder var det fokus på at barneklærne skulle være funksjonelle. Blant annet at fabrikken lånte inn barn i ulike aldre for å se nærmere på lengde i forhold til alder. Der skal de blant annet ha kommet fram til at barneklær ikke bør merkes med alder, heller lengde, siden lengden på en syvåring kan variere mye[4].
Martins Konfeksjon var også tilstede på Husmormessen i 1955. Husmormesser ble arrangert årlig en periode på 1950-tallet. Lokale husmorlag kunne søke om å få arrangementet, og messen skiftet mellom fylkene[5].
Alt har sin ende
1950-åra hadde Martins Konfeksjon nærmere 200 ansatte[6]. Produksjonslokalene var på 2000 kvadratmeter. I følge en reportasje i Nå fra 1955, var det en svært moderne og strømlinjeformet produksjon. Stoffene kom inn i den ene enden og ut som ferdige barneklær i den andre. I løpet av en dag ble det produsert blant annet 80 kåper, 50-60 guttejakker og 200 bukser. En guttejakke var innom 14 operatører som hver hadde sju minutter til sin operasjon – og etter 1 time og 50 minutter var jakken ferdig.
Etter hvert ser det ut som fabrikken endret produksjonen fra barneklær til ungdoms- og kvinneklær. lage dame- og ungdomsklær. Noen av klærne kan karakteriseres som klassiske, mens andre derimot var mer preget av boten. Som buksene med en vidde på hele 74 cm nede ved beina – snakk om skikkelig slengbukse!
Martins Konfeksjon kom til å bruke Martinette som merkenavn for deler av kolleksjonen og det kan også se ut som om navnet ble brukt om fabrikken på slutten av driftstiden. I en annonse i Fædrelandsvennen der de søkte etter syersker, var ble det oppgitt at arbeidsstedet var Martinette, med Martins Konfeksjon i parantes. [7]. Som mye av den norske tekstilindustrien, opplevde også Martins Konfeksjon problemer ut over 1970-årene, og senhøsten 1974 gikk den konkurs[8]. Da skal det ha vært rundt 70 ansatte[9].
Kilder:
Aktuell
Nå Trønderavisa
Fædrelandsvennen
Aftenposten
Tekoindustriens historie og bransjekunnskap
Sluttnoter
[1] Aktuell 1955 Vol 11 nr 18 side 20
[2] Sid 77 Tekoindustrien historie og bransjekunnskap.
[3] Op.cit side 105
[4] Aktuell- illustrert ukerevy. Volum 11 nr 19 195, side 20
[5] Trønderavisa 07 MAI 2004 https://www.t-a.no/nyheter/article143557.ece
[6] NÅ nr 38 1955 side 9
[7] Blant annet i en annonse etter syersker brukes navnet Martinette på fabrikken. Fædrelandsvennen 24.11.1971
[8] Fædrelandsvennen 01.08.1975
[9] Aftenposten 06.11.1974
