For øyeblikket blir et utvalg gjenstander i magasinet på Kristiansand museum gjennomgått av registratorer. Der fant vi flere kammer laget av skilpaddeskall eller lignende materiale. Les mer om bruken av skilpaddeskall her.
Noen kammer brukes til å gre håret med, andre kammer brukes som pynt i håret og til å holde det på plass. Den sistnevnte typen ble populær fra 1830-tallet av. På den tiden ble kammene ofte laget av skilpaddeskall – et luksuriøst og dyrt materiale med naturlig spill i varme bruntoner og transparens. Det er slitesterkt og holdbart. Skilpaddeskall er lett å forme når det varmes, og stivner igjen i den nye formen ved nedkjøling. Også innriss og dekor kan lett lages i skilpaddeskallet når det var varmt. Materialet ble særlig brukt til dekorative gjenstander, som kammer, briller og smykker.
Fra 1880-årene av ble skilpaddeskallet heller imitert ved bruk av den rimeligere plasten cellulosenitrat, også kaldt celluloid. Cellulosenitrat var den første tilgjengelige termoplasten og ble også brukt til å erstatte for eksempel elfenben og horn. Dette materialet er imidlertid langt fra like holdbart – det gulner, sprekker og blir høyst brannfarlig, men før aldring ser materialene svært like ut. Cellulosenitrat kan også føre til skade på omkringliggende materialer som lær og metall. Det får metall til å ruste raskt og kraftig, og lær kan mørkne og få stygge merker.
Ved pakking av slike gjenstander der dateringen er usikker eller sikker etter 1880, tar vi forbehold om at gjenstanden kan være av cellulosenitrat. Disse pakkes derfor separat i egen eske slik at de ikke står i fare for å gjøre skade på andre gjenstander i samlingen. Det kan utføres kjemiske tester av materialet for å undersøke om det er av cellulosenitrat, men dette krever at en prøve blir tatt fra gjenstanden, og det vil vi foreløpig unngå.
Viste du at…
I dag er alle havskilpaddeartene utrydningstruet på grunn av menneskelige aktiviteter. Blant annet fordi menneskene var (og er, på tross av forbud) interessert i deres kjøtt, egg og skall, samt på grunn av fiske, byggeaktiviteter langs strandlinjer, ulovlig fangst og handel, samt forurensing. Skilpadder har overlevet utallige forhistoriske dyr, deriblant dinosaurene som de levde side om side med. De har i tillegg ikke forandret seg noe særlig siden den tid og er derfor svært unike skapninger.
Kilder
Canadian Conservation Institute, 1994. “The Diphenylamine Spot Test for Cellulose Nitrate in Museum Objects” i CCI Notes, 17/2, Tilgjengelig fra: http://canada.pch.gc.ca/DAMAssetPub/DAM-PCH2Museology-PreservConserv/STAGING/texte-text/172_1439925171142_eng.pdf?WT.contentAuthority=4.4.10 [oppsøkt 04.10.2017]
Dam, Johnny Rosenkvist. «Trusler mod havskildpadderne» 31.07.2016, Jyllands-posten. http://viden.jp.dk/galathea/undervisning/temaer/default.asp?cid=11791 [oppsøkt 04.10.2017]
Eggen, Espen. «Hvordan skilpadden fikk skall», 28.11.2008, forskning.no. http://forskning.no/dyreverden-evolusjon-fossiler/2008/11/hvordan-skilpadden-fikk-skall [oppsøkt 04.10.2017]
Mustalish, Rachel. “Modern Materials: Plastics.” i Heilbrunn Timeline of Art History. New York: The Metropolitan Museum of Art, 2000–. Tilgjengelig fra: http://www.metmuseum.org/toah/hd/mome/hd_mome.htm [oppsøkt 04.10.2017]
Trope, Cynthia. «The Tortoise in the hair», 22. September 2015, Cooper Hewitt. https://www.cooperhewitt.org/2015/09/22/the-tortoise-in-the-hair/ [oppsøkt 04.10.0217]
Vidler, Karen. «Conservation of a tortoiseshell book cover», Victoria and Albert Museum, London, 2016. http://www.vam.ac.uk/content/journals/conservation-journal/issue-50/conservation-of-a-tortoiseshell-book-cover/ [oppsøkt 04.10.2017]
Vingelsgaard, Vigdis. «Kirsten Flagstads personlige plastsaker til besvær» Bevaringstjenesten, Anno museum. 2017. Tilgjengelig fra: https://museumsforbundet.no/wp-content/uploads/2017/05/Vigdis_Vingelsgaard_-Kirsten_Flagstads_plastsaker_til_besvr.pdf [oppsøkt 04.10.2017]
