Slåttedag med slåttegraut – Her får du grøtoppskrifter fra gamle dager

Ukjent sted. Smilende gutt ligger i gresset. Dame i kjole parter med ham. August Abrahamsen (August Abrahamson): Født i Kristiansand 10.08.1842, d. s. st., 26.07.1926. Sønn av skomakermester Gunder Tobias Abrahamsen og Aasille Hansdatter (begge f. 1817). G. m. Anna Christiense Knudsen (31.3.1837-), datter av Knud K. og Olene Olsdatter. Amatørfotograf. Eksamen fra Holt Seminar, lærer i Kristiansand 1863-1914, dessuten redaktør av "Fædrelandsvennen" 1876-86, redigerte også "Søndenfjeldske Avis". Var en mangfoldig og begavet mann som ble en legendarisk skikkelse både i Kristiansand og traktene rundt omkring, ikke minst p. g. a. sin virksomhet innenfor Kristiansand og Opplands turistforening. Her var han gjennom 27 år, 1888-1915, styremedlem, sekretær og formann. Allerede i 1860-årene begynte han å ferdes i Setesdalen. I 1901 utga han "Haandbog over Sætersdalen, Mandalsdalen og Tofdal". Han var en dyktig fotograf, og begynte sikkert meget tidlig å fotografere på sine reiser. Han hadde gjerne sine to døtre med seg til hjelp med alt det tunge utstyret. Ca. 275 av hans negativer fra Kristiansand og omegn oppbevares idag hos fotograf Arnstein Hasaas i Kristiansand, de ble i 1963 funnet på loftet hos enken etter Abrahamsons sønnesønn, arkitekt Ragnar Dag. Samlingen hos Vest-Agder Museet siden 1988. Virkested: Kristiansand,Mandalsdalen,Setesdal og Tovdal.

Fredag 30. juni er det slåttedag på Kristiansand museum. Et kjærkomment avbrekk på en slik dag var slåttegrauten. I forbindelse med slåttedagen på museet blir det derfor slåttegraut og smaksprøver på ulike typer grøt. Husk at slåttegrauten blir best om du er med på slåtten først!

Museet har mottatt prosjekttilskudd fra Gjensidigestiftelsen for å jobbe med formidling av et sunt kosthold med utgangspunkt i fortidens matretter. I forbindelse med slåttedagen på museet vil vi ha fokus på grøt, med slåttegraut klokken 14 og smaksprøver på andre typer grøt. Oppskriftshefte med grøtoppskrifter kan fås på museet på slåttedagen.

Grøt har hatt stor betydning i det norske kostholdet og har vært brukt både til hverdag og fest. Her er noen eksempler på flere grøtretter du kan lage, mer eller mindre næringsrike. Men alle oppskriftene er rimelige og enkle å lage, av grøtretter du kan spise deg mett på, vel vitende om, at du holder norske tradisjoner i hevd.

Grøtoppskrifter

Vassgraut, 2 porsjoner

1 l vann

3-5 dl byggmel

1 ts salt

sukker etter smak

Kok opp vann og salt. Dryss melet over vannet under kraftig omrøring med visp, så grøten blir jevn og uten klumper. La den småkoke under lokk i 10-15 minutter til den blir passe tykk. Rør av og til.

Vassgraut kan også lages av havregryn eller byggryn kokt med vann.

Byggrynsgrøt, 4 porsjoner

2 dl hele byggryn

2 L helmelk eller vann

Vann

Salt

Sett grynene i en skål med vann over natten. Skyll så grynene i kaldt vann og kok opp melken. Når melken koker, ta gryten av platen og hell grytene i litt om gangen, under omrøring, og dryss i salt. Sett gryten deretter tilbake på platen og rør sakte og jevnt til det igjen koker. Skru ned på varmen til svak styrke helt til den har kokt ferdig (ca. 2 timer). Rør i grøten av og til slik at den ikke svir seg. Smak til med salt tilslutt. 

Havregrynsgrøt, 4 porsjoner

200 gram/ 5 dl pressede store havregryn

2 L helmelk eller vann

Salt

Kok opp melken, og ha i grynene og litt salt, når melken koker. La grøten småkoke i ½ til 1 time, og rør ofte i grøten mens den koker. Store havregryn kan også erstattes av lettkokte havregryn, hvor koketiden halveres.

Tukkje (byggmelsgrøt med melk) fra Setesdal, 4 porsjoner

1 L melk

Ca. 150 g byggmel (2,5 dl)

Ca. 1 ts salt

Kok opp melken. Strø på mel og rør med visp til det blir passe tykt. Kok i ca. 10 min. Ha i salt.

Semulegrøt, 2 porsjoner

1 dl semulegryn

1 L melk

Kok opp melken og visp grynene sakte i når melken koker. Kok i 10 minutter. Server med saft og sukker.

Rømmegrøt fra Setesdal, 6 porsjoner

5 dl seterrømme

2 dl hvetemel

5 dl melk

1 ts salt

Kok rømmen under lokk i 2 min. Rør i halvdelen av melet med visp. Rør kraftig til smøret kommer frem. Skum det av. Rør i resten av melet og spe med den oppvarmede melken. Kok grøten i ca. 5 min. Salt grøten, og server den med smør, sukker og kanel.

Tradisjonelt skulle rømmegrøten kokes til smøret ble liggende oppå grøten, og serveres slik, men i dag serveres smøret i en skål ved siden av smøret.

Alliansegrøt

5 dl seterrømme

125 g smør

3 dl hvetemel

8 dl melk

Varm opp rømme og smør i en gryte, og rør langsomt til det koker. Tilsett hvetemel og rør med visp til det blir en fast deig. Spe tilslutt med oppvarmet melk.

Alliansegrøt er egentlig som, navnet tilsier, en kombinasjon av to grøter. Denne grøten er en kombinasjon av rømmegrøt og smørgrøt. Dette er nok en kombinasjon av to finere grøter muligens brukt til festlige anledninger, eller blant de bedre stilte i samfunnet. Men det var også vanlig blant bønder å kombinere to ulike grøter i samme grøtskål. Da puttet de gjerne to ulike grøtsorter oppå hverandre i fatet, i stedet for å koke dem sammen til én grøt. Dette muligens for å spare på dyrere ingredienser, eller for å bruke opp rester.

Rabarbragrøt, 6 porsjoner

1 L skrelte og oppskårne friske rabarbrastykker (1 cm)

1 L vann

3 ½ dl sukker

4 ss potetmel

2 dl vann

Hell vann, rabarbra og sukker i en gryte og kok opp. La det koke til rabarbraen er mør (30 min) før gryten tas av platen, og en jevning av 4 ss potetmel og 2 dl vann tilsettes, ved å helle i en tynn stråle under sakte omrøring. Sett gryten tilbake på platen og gi grøten et raskt oppkok. Rabarbraskrellet kan du bruke til å lage rabarbrasuppe.

Sagogrøt med rød saus

Sagogrøt, 4 porsjoner

1 L melk

1 ½ dl sagogryn

(1 ss smør og 1 egg)

1 ss sukker

Mandeldråper eller noen mandler

Kok melken, dryss sagogryn i og kok til grynene har klar farge. Tilsett (smør, vispet egg), sukker og mandeldråper når gryten løftes av. Hell det i en form som er godt skyllet i kaldt vann. Hell deretter grøten i et fat når den er kald og server med rød saus eller saft.

Rød saus

4 dl vann

2 dl søt saft

1 stor ss potetmel

Ha alt kaldt i en gryte. Rør til det koker, og sausen er ferdig

Rødgrøt

Rødgrøt kan du lage av saft, bær, syltetøy eller bæravfall etter å ha laget saft. Men også lage grøten med sagogryn i stedet for potetmel.

Rødgrøt av saft, 4 porsjoner

7,5 dl saft av røde bær

6,5 dl vann

1 dl vann

7 ss potetmel

1 ss sukker

Kok opp vann, saft og sukker. Ta gryten av platen når det koker, og hell oppi en jevning av potetmel og vann. Avkjøl og server.

Rødgrøt av syltetøy med sagogryn, 4 porsjoner

1 L vann

126 gram sagogryn

7,5 dl syltetøy av røde bær

Kok opp vann, og dryss grynene forsiktig i når vannet koker. Kok så grynene til de r blanke i vannet, og hell deretter syltetøyet i.

Rødgrøt av bær, 6 porsjoner

1 L bær (kirsebær, blåbær, jordbær, tyttebær eller andre røde bærsorter)

1 L vann

3 ½ dl sukker

4 ss potetmel

2 dl vann

Hell vann, bær og sukker i en gryte og kok opp. La det koke til bærene er møre (30 min), før gryten tas av platen, og en jevning av 4 ss potetmel og 2 dl vann tilsettes, ved å helle i en tynn stråle under sakte omrøring.

Oppskriftene er samlet og utprøvd av Åshild Danielsen.