Samtale mellom mann og kvinne: «Alle har noe å gi, alle er elsket og har verdighet selv om man lever for lite penger».
Kvinne: Jeg ble overrasket da jeg skjønte at jeg ble regnet som fattig. Det var riktig at jeg hadde lite, men jeg tenkte at det kom an på min egen innstilling, og jeg takket fordi jeg hadde ei seng å sove i. En mann sa til meg at de viktigste tingene i livet, de er gratis. Jeg tenker at det er viktig hva jeg vektlegger, det er viktig om jeg føler meg fattig. Andres forventninger kommer utenfra, hva har vi til å bygge oss opp innenfra? Vi må være bevisste på tankene våre.
Mann: Min opplevelse av å være fattig har stort sett kommet fra andre, fra kravene utenfra. Omgivelsene forventer at man skal tjene penger. Men jeg var organist og jobbet i kulturbransjen, og da er det ikke store penger å tjene. Vi valgte bevisst å ikke bo i Oslo, men her, med heia og havet like ved. Det er vanskeligere å få jobb, men her kan man dyrke sine egne poteter. Jeg har mat hver eneste dag, selv om det er havregryn. Det var en positiv opplevelse for meg å kvitte meg med alle abonnementer, tv, telefonen, bilen, det som stresset økonomien. Det har føltes befriende og har gjort livet rikere. Når du befrir deg fra det som rir deg, blir du friere. Jeg har blitt irritert på den delen av pressen, som legger press på oss, men det har aldri hindret meg. Jeg har beholdt maten og musikken.
Spesielt forventes det at man har råd til aktiviteter når man har barn. Jeg har stort sett ikke følt meg fattig, annet enn når ungene har hatt forventninger. Forventninger som også ungene føler utenfra, fra andre, om at de skal ha ting. Ungene har ikke krevd noe selv, men de har nok også følt på forventningene utenfra. De har brukt teknikker som: «Jeg har ikke lyst». Som forelder har jeg skjønt at det har vært en mestringsstrategi.
Kvinne: En gang jeg følte meg fattig, var da sønnen min trengte tannregulering. Han ville ikke, og jeg insisterte heller ikke, fordi det var så kostbart. Men det angrer jeg på.
Kvinne: En gang jeg følte meg fattig, var da sønnen min trengte tannregulering. Han ville ikke, og jeg insisterte heller ikke, fordi det var så kostbart. Men det angrer jeg på. Jeg skulle ha søkt hjelp for å klare det. Som mor skulle jeg sagt at «det må du!» Men jeg var vant til å tenke at jeg skulle være selvstendig og klare meg selv. Den innstillingen har jeg nok overtatt av min farfar. Min far var en av åtte søsken, men da barnetrygden ble innført og barn nummer åtte ble født, sendte faren hans den tilbake. Når han hadde klart å oppdra sju unger uten barnetrygd, skulle han klare den åttende også.
Jeg lurer på hva som er begynnelsen på rikdom? Er det skole? Er det utdanning? Det er jo så mange som dropper ut av skolen. Hva er det andre som gjør at folk kan være rike, som gjør at de kan klare seg? For meg har det med de ti bud og Fader vår å gjøre. Det står at vi har i overflod til all god gjerning. Hva har jeg overflod av? Alle har en rikdom. Hva har fattige i overflod av?
Mann: Jeg har hatt en opplevelse av at de som har mer ressurser inni seg, vil ha mindre tendens til å føle seg fattige; de har muligheter til å skape. Min fattigdomsfølelse har for det meste vært knyttet til det å ikke kunne yte. Å yte er å tilby noe til samfunnet.
Mann: Min fattigdomsfølelse har for det meste vært knyttet til det å ikke kunne yte. Å yte er å tilby noe til samfunnet.
Kvinne: Å yte er et viktig ord. Jeg er også opptatt av hva som gjør at et menneske føler seg rik. Det er mange ting som gjør at vi kan føle oss rike. Vi kan fortsatt lese i Bibelen at alle er verdifulle. Jeg fikk mer å leve for da jeg fikk barn. Selv om jeg fikk mindre mulighet til å gå på skole eller å jobbe, så fikk jeg noe å bry meg om. Selv om jeg fikk jobb, ble jeg definert som fattig. Jeg følte meg ikke fattig, jeg følte meg takknemlig som hadde jobb og barnet. Andre syntes synd på meg som var enslig mor. Jeg måtte da finne noe å møte disse holdningene med. Alle har noe å gi og bidra med. Alle har en verdi som individ, og jeg finner mye viktig om dette i Bibelen. Misunnelse er en form for fattigdom, misunnelse spiser seg inn i det levende. Uansett om man er rik eller fattig. Å gi oppmerksomhet til andre ble mitt tiltak, slik at de kan skinne, det er rikdom. Sareptas krukke som aldri ble tom. Slik sett har rikdom ingenting med penger å gjøre, men kommer innenfra. Det handler om å yte ut fra det man kan og har.
Mann: Jeg kjenner igjen begrepet om å yte fra musikk. Bassisten er ikke den som står fremst i ei gruppe, men det er bassisten som styrer det musikalske drivet. Det er hans bidrag. Kan du bidra er du rik.
Kvinne: Ved å snakke om fattigdom, som nå museet gjør, åpnes det opp for noe som er skjult. Da vil folk kunne føle et fellesskap i fattigdommen, og kanskje se at penger ikke er det som gjør oss rike eller fattige.
Kvinne: Jeg vil at folk skal gå fra utstillinga og ha seg noe verdifullt med seg.
Jeg vil at folk skal gå fra utstillinga og ha seg noe verdifullt med seg. De skal finne sitt, gå derfra og føle seg rike. Hva kan vi være rike på, selv om vi er fattige? Alle må finne sin egen verdighet. Men jeg vil ikke framheve meg selv som en som har funnet alle svar. Jeg tror jeg lar meg begrense av Janteloven. Jeg er redd for andres holdninger til meg.
Mann: Det å vite at man ikke er alene om det, har vært av betydning for meg. Jeg er ikke stolt av det, men det å kjenne til fattigdommen ute i verden har hjulpet meg til å beholde min verdighet i det norske samfunnet; jeg er blant de prosentene i verden som har mest.
Vil du lese flere intervjuer? Se www.vestagdermuseet.no/fattigdom
