Selve hjertet ombord i DS Hestmanden er dampkjelen. Nå settes kjelen i stand for å gjøre skipet i stand til å seile for egen maskin.
En dampmaskin krever store mengder varmt vann til fremdrift, men ombord i Hestmanden er det mye mer som drives av damp. Lys, ankerspill, heisekraner, varme i lugarer og det meste ellers ombord er drevet av damp – enten direkte eller i form av dampdrevne generatorer for elektrisk strøm.
Kjelen er den originale kjelen som ble plassert ombord i båten før den ble levert i 1911. Kjelen er laget av stålplater med en tykkelse på ca 30 millimeter, og har et arbeidstrykk på mellom 10 og 15 bar. Delene til kjelen ble levert fra tre skotske leverandører Stewart & Lloyds Ltd, Craig & co og The Lanarkshire Steel co. Ltd. Kjelen ble bygget ombord i skipet på Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri i Bergen som en del av hele byggeprosessen.
I 1947 ble Hestmanden gjenstand for en ganske omfattende ombygging, og i den forbindelse ble også fyringsmetoden endret fra kull til olje. Dette var en stor forbedring, ettersom skipet kunne seile mye lenger uten å bunkre, og driften ble både rimeligere og langt mer behagelig for mannskapet som da slapp å stå kontinuerlig og skuffe på kull.
Det er mange år siden sist det var fyr under kjelen. Siste gang det ble utført klasseettersyn på kjelen og sertifikat for videre drift i ett år til ble utstedt, var i juli 1964. Noen få måneder senere, i september 1964 ble skipet tatt ut av daglig drift og lagt i opplag. Siden det har tidens tann gnagd på rør, ventiler og koblinger, og kjelen er ikke lenger i brukbar stand. Underveis i restaureringen har kjelen vært nedprioritert, til fordel for skrog og overbygg, og tanken var at Hestmanden kun skulle ligge til kai, og eventuelt slepes avsted hvis det var ønskelig å vise den frem andre steder enn sin hjemmehavn. Men nå har vi fått midler fra staten til å sette i stand kjelen, og hvis alt går etter planen skal skipet seile for egen maskin til neste år.
Selve maskinen i Hestmanden er også helt original. Den ble laget ved Laxevaag mekaniske verksted og montert ombord i Hestmanden i 1911, og så vidt vi vet fungerer den fortsatt som den skal. Kvaliteten på arbeidet er imponerende. Etter over 100 år er den akkurat like fin, velsmurt og godt vedlikeholdt av maskinister som kunne sitt fag. Her finnes ikke rust, malingen er plettfri, og alt er rent og pent.
