Av og til får VAM Setesdalsbanen forespørsel om gaver i form av eldre fotografier. Vi sier ofte at et bilde sier mer enn tusen ord, og i mange tilfeller kan mye informasjon hentes ut av et bilde. Men størst verdi vil et bilde ha dersom det følger annen informasjon med.
Derfor er det ekstra flott når givere kan komme med tilleggsinformasjon. Enten om personer eller steder som er avbildet, eller informasjon om tidligere eiere.
Museet fikk for kort tid siden noen foto i gave til Setesdalsbanens fotosamling. Mange av motivene var kjent fra før av og noen var for eksempel benyttet i jubileumsboken til Setesdalsbanen – Fra gamp til damp – som ble utgitt i 1996.
Det som derfor var ekstra interessant med denne billedgaven, var tilleggsinformasjonen som giver kunne bidra med. Det var ikke i første rekke informasjon til bildene eller motivene, men mer til historien som kan fortelles om Setesdalsbanen.
Det viste seg at farfar til giver hadde jobbet ved Setesdalsbanen. Han hadde begynt som mekaniker i 1915. Farfaren hadde blant annet hatt hovedansvar for vedlikeholdet av damplokomotivene. Han hadde vært ansatt i NSB i nesten 40 år, og fikk en kort alderdom da han døde av akutt leukemi i 1971. En sykdom som trolig var yrkesrelatert. Han hadde hatt en lang yrkeskarriere med mye lodding og sveising – i en tid hvor det var lite fokus på HMS, farlige gasser og godt avsug. Interessant informasjon dersom man skal skrive eller lage utstilling om arbeidsforhold før i tiden.
Et annet kjent fenomen når man jobber med eldre foto, er at det kan foreligge forskjellig informasjon om samme foto eller motiv. Det fant vi også eksempler på blant fotoene i denne gaven.
På dette bildet var det skrevet for hånd: «Åpningstog med anleggsfolk 1896».
Samme motiv er også å finne i boken «Fra gamp til damp». Her er billedteksten: «Lokomotiv nr. 4 med «passasjertog» ved Øvre Mosby. Det har feilaktig blitt hevdet at dette bildet er tatt under åpningen av banen. Kvarstein bro i bakgrunnen er ikke ferdig, og noen baneåpning kan det er for ikke være snakk om. Sannsynligvis er bildet tatt under en befaring i 1894.»
Blant bildene som museet nylig fikk, var det også dette motivet.
Her står det skrevet bakpå bildet; «Anleggstog Aukland Setesdalsbanen ca 1894». Motivet viser et lokomotiv som trekker flere vogner. Etter at bildet var digitalisert, kunne det vi zoome så mye at det var mulig å lese nummerskiltet på lokomotivet. Her sto det et 4 tall, så dette må også være Setesdalsbanens lokomotiv nr. 4. Det ser også ut til å være samme type vogner som på det første bildet. Men her er det mye færre mennesker om bord. Her ser vi menn ikledd lyst arbeidstrøyer, «sluskehatter» sammen med arbeidsredskap. På det andre bildet er det sortkledde menn med «bowlerhatter» som fullstendig dominerer blant passasjerene.
Det er nærliggende å anta at disse to bildene er tatt samtidig, i og med at det er samme fotograf som har tatt begge bildene; Johan Ferdinand Köhn (1875-1919). Eller kanskje det er tatt en dag før, på prøveturen til togturen som ble skildret i Fædrelandsvennen i 1894?
Fædrelandsvennen skildret det første togturen med Setesdalsbanen, som gikk fra Kristiansand Stasjon 11. november 1894. Turen gikk til Øvre Mosby, lenger kunne toget ikke kjøre i og med at brua over til Kvarstein ikke var ferdig.
Her er hva Fædrelandsvennen skrev om turen:
«Med jernbanen Med et Tog paa 16 Vogne, der var optagne til sidste Plads, dampede i gaar Middag et Lokomotiv ud fra Jernbanens Stationstomt og opover det færdige Stykke Jernvei til Kvarstein. Det var Grusvogne, som i dette Tilfælde gjorde Tjeneste som Passagervogne. Ved Hjælp af Planker lagt tværsover Vognene var der indrettet Siddepladse til 16 Personer paa hver Vogn. Paa 20 Minutter naaede man op til Kvarstein, hvor Deltagerne i Turen steg af for at bese Broanlægget over Elven. Paa 5 svære Pillarer, der viser et særdeles smukt Arbeide, vil den nye Bro bli lagt. […] Ved ½ 2 Tiden var Toget tilbage til Byen igjen. Der kjørtes med jevn, god Fart hele Veien, og om ikke egentlig mageligt, sad man dog trygt i Plankesæderne, da Vognene fulgte Skinnerne uden nævneværdig Slingring eller Rystelse.»
Kilder: Fra gamp til damp. Setesdalsbanen de første hundre år (1996) Stiftelsen Setesdalsbanen
