I 2023 var det 90 år siden grav V på Snartemo og Snartemo V sverdet ble funnet. Her kan du lese den spennende historien.
90 år siden oppdagelsen av Snartemo V graven
Høsten 1933
30. oktober 1933 pløyde brødrene Richard og Olaf Kjellingland et jordstykke på Snartemo sammen med Torleiv Høiland og Ivar Skothei. Dette var ikke langt fra stedet hvor grav II ble oppdaget over 50 år tidligere. Etter å ha kjørt noen runder med hesten satt plogen seg fast i en stor stein. Richard vurderte å bruke dynamitt, men tok først et jernspett under steinen. Da kjente han at det var hult og skjønte at dette måtte være et gravfunn. Etter å ha tatt bort noe jord fra enden så Richard at det glinset så voldsomt der nede, og med skjelvende hender tok han opp håndtaket på Snartemosverdet. Det hører med til fortellingen at de skal ha sendt ned en liten gutt, Trygve Naglestad, for å hente opp sverdet fra under steinhella som dekket graven.
Richard og de andre skjønte straks hvor spektakulært dette funnet var, så det ble dekket til igjen og via lensmannen ble Universitetet i Oslo kontaktet. De neste 14 dagene ble graven undersøkt av arkeolog Louis Smestad i samarbeid med finneren. Pressen fattet tidlig interesse og skrev om dette i avisene. Dette førte bare til mer oppmerksomhet. Det skal ha kommet så mange folk for å se på at området måtte sperres av med piggtråd.
En høvdinggrav
Det som var oppdaget var en grav fra slutten av folkevandringstiden rundt år 530. Sannsynligvis tilhørte graven en lokal høvding. En rekke gjenstander ble funnet i graven:
- Sverd
- reimspenne av forgyllt sølv
- konisk knapp, reimendebeslag av forgyllt sølv
- to spydspisser
- flere pilspisser
- skjold
- øks
- to kniver
- to sakser med trefutteral
- syl
- beltestein
- bryne
- skålvekt av bronse og tre vektlodd med futteral
- betalingsgullring
- sølvbeslag
- sølvbeslått glassbeger
- vestlandskjele
- fragmenter etter bronsefat
- spannformet leirkar
- brikkevevde bånd med og uten brosjeringer
- mange tøyrester.
Snartemofunnet har ført til en rekke arkeologiske arbeider, mest kjent er Bjørn Hougens avhandling fra 1935 som fremdeles står som et skikkelig stykke akademisk håndverk. I tillegg er graven og sverdet ikoner for folkevandringstiden generelt i Norge. Hægebostad er stolt av Snartemofunnet og i kommunevåpenet er sverdet avbildet sammen med Eiken-sverdet.
På Snartemo, bare noen hundre meter fra funnstedet, står en stor skulptur av Snartemosverdet og på selve funnstedet står det reist en minnestein. Det var opprinnelig ønsket at en kunne reise det opprinnelige hellestein på stedet. Den største av steinene var likevel allerede borte, da den ble brukt i lokal bakeri for steikestein. I tidenes løp ble steinen hugget i stykker når huset ble modernisert, kan Richard Kjellingslands sønn Leif Kjellingland opplyse. Hellesteinene fra graven kan med andre ord ses som tapt i dag.
Steinen som ble valgt til minnestein kom fra gården Gysland noen få kilometer unna. Det var det samme Samuel Gysland som observerte utgravningene som 10-årig gutt, som kom med den valgte stein.
Snartemofunnet og fremtiden
I dag er Snartemosverdet del av utstillingen «fabelaktige dyr» som for tiden befinner seg ved Arkeologisk museum i Stavanger. Snartemofunnet i sin helhet tilhører samlingen ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Ved Tingvatn fornminnepark arbeider vi for at materialet en gang skal kunne vende tilbake til Hægebostad.
Snartemofunnet er med oss til fremtiden som en ledestjerne i satsingen som omhandler folkevandringstiden. Vest-Agder-museet forteller historien om perioden på Tingvatn fornminnepark som ligger kun 7 km unna funnstedet. Den rike kulturarven vi har fra folkevandringstiden gir oss grunnlaget for flere satsinger innen kunnskapsutvikling, kunnskapsbaserte kulturturisme, håndverk og immaterielle kulturarv. Fortellingene, slik som fortellingen om Snartemofunnet, lever videre. Selv etter 90 år er fortsatt ordene til Louis Smestad gyldige og vi gjentar dem her: Snartemo er det flotteste funn der til denne dag er gravd frem av norsk jord.
Video om Snartemo V funnet
Her kan du høre Richard Kjellingland selv fortelle med egne ord hvordan det var å være med på funnet av graven. Filmen er basert på intervjuet Astrid Hopland Svendsen gjorde som skoleoppgave i 1972. Da hadde Richard blitt godt voksen mann, men likevel kan du høre hvordan å finne noe så spesielt sitter klart i minne mange år etter.
Les mer om Snartemo funnet.
Forslag til videre lesning:
- Hougen, B. (1935). Snartemofunnene. Norske Oldfunn VII. Utg. Universitetets oldsaksamling, Oslo.
- Lauen, Å. (2014). Hægebostad Gards- og ættesoge. Bind 1. Revidert, Hægebostad Sogelag.
- Stylegar, F-A- H. (2003) Snartemo: Topografi og gravfelt. I Rolfsen, P. og Stylegar, F. A. (red.). Snartemofunnene i nytt lys. (s. 20-31). Utg. Universitetets kulturhistoriske museer, Oslo.
