Gustava Kielland (1800-1889) er mest kjent for å ha starta landets første kvinneforening (1844), ei forening som ble modell for den første kvinnebevegelsen i Norge. Hun har også skrevet julesangen O jul med din glede. I tillegg har hun gitt oss en av våre første nøyaktige beskrivelser av et juletre.
Av Birgitte Sørensen.
Juletreet til Gustava Kielland
«Dere syns det var så vakkert å se på. Juletreet tett besatt med hjemmestøpte lys, bestrødd med store gule og hvite evighetsblomster fra hagen, pyntet med silkebånd og perler fra mine pikedager og søster Saras fine, lange og brede silkebånd, behengt med epler, guirlander av rosiner som var tredd på en tråd og mandler i papirnett, og forsynt med simple hjemmelagede gaver (det fantes sjelden andre)».
Gustava Kielland. Erindringer fra mit Liv. 1882.
I 1882 ga Gustava Killand ut boka Erindringer fra mit Liv. Det er der hun beskriver juletreet de hadde på prestegården i Lyngdal på 1840-tallet, og hvordan det gleda barna deres. I år har vi pynta juletre etter Gustavas beskrivelse i et av rommene i Andorsengården. Om Gustava noen gang har vært i Andorsengården vet vi ikke, men helt utenkelig er det heller ikke.
En prest i Mandal inspirerer
I Erindringer fra mit Liv skriver Gustava om kontakten familien Kielland hadde med venner i Mandal. Deriblant presten Niels Nielsen Vogt. På 1840-tallet var Gustava og mannen Gabriel på ei samling for et stort antall misjonsvenner i Stavanger. Mannen Gabriel var prest i Lyngdal og på samlinga var også hans studiekamerat Niels Nielsen Vogt som nylig hadde blitt prest i Mandal. Gustava beskriver hvordan hun ble så beveget av Vogts tale på misjonssamlinga, at det var da hun innså at hun burde hjelpe mannen mer i arbeidet for misjonssaken. Tilbake i Lyngdal kontakta hun bondekoner «hun holdt meget af». De ble enige om å «komme sammen i Præstegaarden en Dag i hver Maaned og arbeide for Missionen». Spiren til vår første kvinnebevegelse var født!
Gustava Kielland i Mandal
Gustava skriver at familien ofte reiste til Mandal, og at deres sønn Gustav ble forlova med Eleonora, prest Vogts datter i Mandal. Niels Nielsen Vogt var i Mandal fra 1842 til 1856. I løpet av hans tid som prest ble de etter hvert så kjente «Helligtrekonger-møtene» i Mandal kirke starta. Dette var møter hvor både legfolk og prester talte i kirka. Denne første helga i januar kom folk tilreisende fra hele distriktet for å delta – kun få år etter at konventikkelplakaten hadde blitt oppheva (1842).
Niels Nielsen Vogt var også ordfører i Mandal, i 1844, 1847 og i 1853-1854. Den han bytta på ordførervervet med i den perioden var Gulow Andorsen, eier av Andorsengården. Andorsen var ordfører i 1843 og 1845-1846. Det er ikke utenkelig at Gustava Kielland og mannen har besøkt Andorsengården på sine turer til Mandal. Kanskje har de deltatt i selskapslivet her, og kanskje har Gustava fortalt om hvordan de pynta juletre i Lyngdal?
I år har vi i alle fall pynta tre etter Gustava Kiellands beskrivelse i Andorsengårdens første etasje. Det kan betraktes fra hagen, om enn med elektriske led-lys framfor «hjemmestøpte» levende lys.
Litteratur:
Eliassen, Finn-Einar. Mandal bys historie bind II. 1995.
Kielland, Gustava. Erindringer fra mit Liv. 1882.
Slettan, Bjørn. Mandal bys historie bind III. 2006.
Mer om historiske juletrær:
Gå ikke glipp av Vest-Agder-museets utstilling av historiske juletre i Rådhuskvartalet i Kristiansand!
