«… og 17. mai er en drøm …»

I dag feirer vi 17. mai med norske flagg, jubel og sang, men det har ikke alltid vært en selvfølge. I krigsårene i det okkuperte Norge var feiringen ulovlig. Ute på det blå hav og utenfor landets grenser ble imidlertid 17. mai feiret gjennom alle krigsårene.

Sjøfolkene, som mange ganger før hadde feiret denne dagen på det åpne hav, tilla likevel 17. mai en egen betydning fra april 1940. Sjøfolkene visste nå hva det ville si å kjempe for friheten, og hvordan det føltes å kjempe for et fritt Norge. For mange sjøfolk ble nok Grunnloven enda viktigere og mer aktuell i krigsårene.

17. mai på dampskipet Dalvangen

17. mai 1941 var det første året hvor dagen bare kunne feires utenfor Norges grenser. For mange norske sjøfolk var nok denne dagen særlig spesiell. Under kan du lese hvilke tanker mannskapet på dampskipet Dalvangen gjorde seg denne dagen. Uttalelsen er hentet fra Meddelelser fra skipsfartsdirektøren.

Hr. Generalkonsul Christensen:
Dette skips besetning var idag, den 17. mai, samlet for å høre Norges konge tale til sitt folk på land og sjø. Vi var fylt av minner om dagen fra barneårene og fremover. For vårt indre øie så vi barnetoget, flaggene, de grønne girlandere av granbar og menneskene, våre landsmenn. Vi hørte igjen musikken fra guttekorpsene, sangen og jubelen, og vi tenkte og forstod dypere og inderligere enn før – og kanskje for første gang helt ut – at gleden i våre hjerter og jubelen som gav uttrykk for den var der, fordi 17. mai var vår og Norge var vårt. Vi sang våre sanger igjen, «Ja vi elsker··. «Gud signe vårt dyre fedre­ land», «Jeg vil verge mitt land» og «Kongesangen».

Men vi jublet ikke. Vi visste at idag er Norge ikke vårt, og 17. mai er en drøm. Vi følte at, at uten Norge kan vi ikke være lykkelige. Uten viljen til å vinne det tilbake kan vi ikke holde hodet høit og se andre folk i øinene. Uten drømmen om og viljen til å vinne en ny 17. mai med frihet og rett i v å r t Norge igjen er vi ikke nordmenn. Vi forstår, at for å opnå det må alle nordmenn og først og fremst alle norske sjømenn enten slåss eller slite for det. For intil kongen kaller oss til å slåss vil vi slite og bidra vårt til at de har alle gode norske sjømenn bak sig.

Ut fra disse tanker og følelser ber Vi Dem, hr. generalkonsul, om å motta vårt bidrag til det norske jager- og bombe fond.

På besetningens og egne vegne,
Deres ærbødige H. ANONSEN

Sjøfolkene hedres

Sjøfolkene ble fra flere hold hedret på denne dagen og var sentrale i mange taler som ble holdt 17. mai gjennom krigen. Fra Boston ble det over radio 17. mai 1941 sendt et helt eget program for nordmenn i utlandet. Her ble tale fra kongen lest opp, og styrmann Mons Olsvik talte. Vil du høre radioprogrammet, kan du klikke her. Grunnlovsdagen var også en dag hvor de falne skulle minnes og hedres. I Reykjavik ble det feiret 17. mai med blant annet kransnedleggelse på drepte sjøfolks grav, som vist på bildet under.

Kransenedleggelse på norske sjømenns graver 17. mai 1943 i Reykjavik. foto: Riksarkivet (RA/PA-1209/U/Uj/L0209)
17. mai i England

17. mai 1943 ble det arrangert en stor feiring av grunnlovsdagen i Londons Royal Albert Hall. Kongen og kronprinsen deltok, sammen med mange sjøfolk. Tidligere på dagen hadde det blitt arrangert en norsk gudstjeneste i St. Pauls Cathedral, hvor også mange norske sjøfolk var til stede. Under kan du se sjøfolkene på vei inn i kirken. Andre steder i England ble det også arrangert festligheter for nordmennene. I Travistock House ble det blant annet arrangert en egen dans for de norske sjøfolkene.

Sjømenn på vei inn i St. Pauls Cathedral 17. mai 1943. Foto: Riksarkivet, (RA/PA-1209/U/Uj/L0209)
«…Hver falden er bror og ven»

Det var mange sjøfolk som kjempet for Norges frihet i årene mellom 1940 og 1945. Mange mistet livet og fikk aldri oppleve 17. mai hjemme i det frie Norge igjen. Dagen i dag er til for å feire, men la oss ikke glemme dem som har kjempet for at vi nettopp kan feire det frie Norge i dag. Dikteren Nordahl Grieg var kjær for mange sjøfolk, og diktet han skrev til feiringen av 17. mai 1941 avslutter han slik:

Her skal vi minnes de døde 
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver falden er bror og ven.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.

Vi på D/S Hestmanden – Norsk krigsseilermuseum ønsker alle en fin feiring av et fritt Norge på 17. mai. Gratulerer med dagen!

Kilder:
Meddelelser fra Skipsfartsdirektøren, 5. juni 1940.
Nordisk Tidende, 20. mai 1943
Alle bildene er hentet fra Arkivverkets serie med historiske foto.
Nordahl Grieg, 17. mai 1941.